Jakob Bro har tilhørt tetsjiktet, for meg i alle fall, blant moderne gitarister helt siden jeg oppdaga han i legenden Paul Motians Electric Bebop Band. Siden har han definitivt etablert seg på egen hånd med en rekke strålende ECM-innspillinger - mange av dem med Jon Christensen på trommer og eneren spilte en av sine siste konserter sammen med Bro på Victoria Nasjonal Jazzscene i Oslo.

Nå møter vi Bro med et nytt kollektiv bestående av Henriksen på trompet og pikkolotrompet og den spanske trommeslageren Jorge Rossy, som mange vil huske fra et mangeårig samarbeid med pianosjef Brad Mehldau. Bro har skrevet all musikken som blei spilt inn i Eichers nye favorittstudio i Lugano i Sveits i fjor høst.

To av låtene er tilegna tidligere sjefer, legendene Lee Konitz og Tomasz Stanko, som begge muligens sitter sammen med Christensen og Motian der oppe og nikker fornøyd til det de får servert på "Uma Elmo".

Da de møttes til plateinnspilling var det første gang de tre noen gang spilte sammen og det var faktisk første gang Bro og Henriksen overhodet hadde møtt hverandre ansikt til ansikt også. De kjente likevel godt til hverandre og den ro og den inderlighet de to og Rossy, som Bro hadde spilt med et par ganger tidligere, gir musikken og oss, er det bare noen få som kan formidle.

Vi har med tre lyttere i den ypperste verdensklasse å gjøre - lyttere med totalt distinkte stemmer som mer enn ante at de hadde noe å si hverandre - og oss. Det at dette er det aller første møtet mellom de tre er nesten ikke til å begripe, men det sier sjølsagt en hel del om Manfred Eichers mesterskap også: han ser det, han kjenner det og han vet hvordan han skal bringe det sammen - nok en gang.

Sjøl om Henriksen har bosatt seg i Göteborg, så veit han veldig godt hvor han kommer fra, nemlig fagre Stryn. I bygda som kan skryte av både Per Bolstad, brødrene Bø og Flo, finnes det et vakkert hus som i generasjoner har gått under navnet Walhalla Hotel. Fra området i og rundt dette hotellet, har Henriksen masse gode minner og disse minnene har han bearbeida og satt sammen til en hyllest som er så personlig som vel tenkelig.

Utstyrt med ymse trompeter og andre blåseinstrumenter, si unike stemme, tangentinstrumenter, trommer, sampling, elektronikk og feltopptak frå Stryn, har Henriksen i perioden 2016 til 2020 satt sammen melodier, lydlandskap og stemninger som tar oss med inn i dette flotte huset. Ingen andre, absolutt ingen andre, kunne ha gjort dette og disse historiske fablene er med på å understreke hvilken unik artist Henriksen er.

Denne innspillinga finnes kun digitalt på bandcamp.

Henriksen stopper ikke der heller. Før turen gikk til Göteborg, så bodde han på Eidsvoll i mange år. Der møtte han nordlendingen, poeten og multikunstneren Ola Skjenneberg på en julejam på 90-tallet og siden har de holdt kontakten.

Etter hvert vokste tanken om å dokumentere "møtene" fram og Skjennebergs herlige hverdagsbetraktninger som han sjøl leser, blir fulgt på et så inderlig og lyttende vis som bare Henriksen kan skape. Med sitt voldsomme arsenal av instrumenter har han over flere år skapt lydlandskap og reisefølge til Skjennebergs lyrikk inkludert masse sampling av ymse kilder som passer akkurat der Henriksen har plassert dem.

Med cd-en følger også ei vakker bok som løfter dette samarbeidet til et sted som vil bli huska.

Arve Henriksen er en kunstner av helt spesiell byrd. Her får vi tre strålende eksempler på det. Hvilken stemme!