Helt siden trioens første album "Made This" inntok heimen i 2007 og jeg fikk hørt bandet live, har Eple Trio vært en av mine favoritter i denne klassiske jazzbesetninga: bass, piano og trommer.

De tre fant sammen på Norges Musikkhøgskole og Eple Trio blei en viktig del av mastergraden for herrene i 2008. Der mange jazztrioer i dette formatet baserer seg på standardmateriale, så har Eple Trio utelukkende benytta egetskrevet stoff der både barokk og skandinaviske folketoner spiller ei viktig rolle. Samtidig som det tradisjonelle jazzgenet er langt framskredent hos alle tre, så betyr det at Eple Trio har skapt noe eget innenfor dette formatet - et format som det skal ganske mye til å skille seg ut i.

Ved siden av Eple Trio har alle tre markert seg kraftig i en rekke konstellasjoner det seineste tiåret. De har fortalt oss at de er blant de aller mest kreative og uttrykksfulle "unge" musikantene vi har her til lands og utviklinga deres lar seg seg heldigvis ikke stoppe.

Til tross for dette har de likevel ikke ikke gitt slipp på hjertebarnet Eple Trio og i 2018 inntok de Kulturkirken Jakob i Oslo og spilte inn materiale henta fra gruppas fem studioinnspillinger. Hvorfor denne har blitt liggende så lenge til marinering vet jeg ikke, men den har definitivt ikke tatt skade av ventetida.

I et melodisk-lyrisk landskap der lytteviljen- og evnen til de tre blir "vist" frem på best mulig vis, forteller de oss med hjelp av komposisjonene til Sjøvaag og Ulvo at Eple Trio har skapt sitt eget tonespråk. Her snakker vi interaksjon og kommunikasjon på topp internasjonalt nivå der de tre imponerer og briljerer uten stans, men uten å flashe noe som helst.

Her blir vi gitt ni eksempler på hva som kan skje når en slik trio med de egenskapene og kvalitetene de har som enkeltindivider, gir seg sjøl anledning til å utvikle et kollektiv i cirka 14 år. Måtte de fortsette med det i minst 14 år til.

PS Det er nå under 20 dager til The Donald blir geleida, eller går frivillig, ut av Det hvite hus. Det virker veldig lenge.....