Nils Landgren (65) har vært en hjørnestein i svensk og internasjonalt musikkliv helt siden slutten av 70-tallet. Om det har vært jazz, rock, soul, hip-hop, funk eller andre herligheter som har stått på programmet, så har Landgren hatt noe viktig å melde med sin røde trombone - hans signatur på mange vis. Han har spilt med alt og alle fra Thad Jones til ABBA, fra Wyclef Jean til Herbie Hancock. Nylig avslutta han en lengre Europa-turné sammen med blant andre Randy Brecker og og Bill Evans og snart dukker nok den årlige juleplata opp også.

Der de fleste nok har stifta bekjentskap med han de seineste åra er kanskje gjennom hans heftige Funk Unit der Landgren gjerne synger nesten like mye som han spiller trombone. Den eneste settingen jeg ikke har hørt han i tidligere, tror jeg, er som solotrombonist.

Etter at den travelt turnerende Landgren måtte holde seg hjemme som alle andre musikanter etter mars i fjor, så vokste det sakte, men sikkert frem en idé om å lage det albumet han aldri hadde laga tidligere - kun han sjøl og hans trombone. Landgren, som har en egen evne til å få satt sine ideer ut i livet, tok kontakt med presten i den lokale Ingelstorps Kyrka i Skillinge, der var velvilligheten stor, kirka blei varma opp tre dager i februar og april i år og med fruen Beatrice Järås Landgren som eneste publikummer blei "Nature Boy" unnfanga.

Med et repertoar bestående av låter som har fulgt Landgren gjennom store deler av livet som "Morning Has Broken", "Nature Boy", "In a Sentimental Mood" og "Solitude" samt en rekke svenske folkeviser og hymner samt Taubes "Som stjärnor små" og "Sov på min arm", som avslutter det hele på et inderlig vis, forteller Landgren oss hvilken eminent instrumentalist og tolker han er.

Er det mulig å holde på interessen i nesten 45 minutter med kun en trombone vil nok mange lure på? Når det er Nils Landgren som trakterer trombonen så er det definitivt det.