Tobias Gustum Lindstad har rukket å komme opp mot slutten av 40-åra før han gi lyd fra seg for et større publikum. Han har med andre ord ikke forhasta seg, men der i mot brukt tida svært godt. Etter at trombonisten Lindstad gikk på den jazzmusikalske førskolen, også kjent som Sund Folkehøgskole, og seinere tok timer hos Øyvind Brække og studerte musikk et par år på universitetet i Oslo, så tok "fornuften" over og Gustum Lindstad utdanna seg til psykolog.
Heldigvis blei ikke ufornuften glemt på noe vis og Gustum Lindstads fascinasjon for alle typer musikk, strålende beskrevet i et informativt teksthefte - slikt finnes ikke på Spotify og tilliggende herligheter - har blitt holdt vedlike hele tida og endelig, via en del omveier, har musikken kommet opp til overflata.
Det at en musiker, komponist og vokalist åpner sitt debutalbum med en hyllest av/til den ikoniske canadiske/engelske trompeteren Kenny Wheeler, som gikk bort i 2014, mer enn pirrer min nysgjerrighet. Gustum Lindstad har skrevet vakre, melodiske og intrikate låter som byr det framifrå laget bestående av nevnte Brække - Gustum Lindstad har overlatt alt trombone-ansvar til sin læremester -, Adrian Myhr på bass, Mathilde Groos Viddal på ymse klarinetter og sopransaksofon, Andreas Wildhagen på trommer og Jacob Young på gitar pluss enkelte bidrag fra Håvard Enge på piano, Gunnar Halle på trompet og Børge-Are Halvorsen på fløyter, på flotte utfordringer og fine åpninger til solistiske bidrag.
Vokalisten Gustum Lindstad får vi møte på tre av låtene og med sin mørke og inderlige stemme formidler han to egne tekster og en av den walisiske poeten R.S. Thomas. Flott og ekte og noe jeg gjerne vil høre mye mer av i tida som kommer. Tematisk handler det grovt sett om å få muligheten til å leve livet på egne premisser - at alle skal få muligheten til å realisere sitt potensial og om relasjoner, inkludert med seg sjøl.
"Kismet", navnet på en katt som døde fra Gustum Lindstad for mange år siden, er en mer enn lovende debut fra Tobias Gustum Lindstad og hans univers. Han bør definitivt ikke vente nesten 50 år til neste møte.
Om Tor Hammerø
Jazz og fotball er viktige ingredienser i livet. Noe av grunnen kan nok være at jeg kommer fra Molde. Har vært bosatt i Oslo siden 80-tallet og jobbet i TV 2 som vaktsjef, kommentator og reporter. Liker godt ananasbrus som naturlig er når man kommer fra Norges vakreste by.
Jeg skriver daglig om musikk - både pop, rock, verdensmusikk, viser og country, men i stor grad jazz. Jeg anmelder også bøker. Det blir stort sett skjønnlitteratur og mye krim.