Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Stjernespekka

Silje Nergaard har valgt på øverste hylle når hun skulle skape omgivelsene til sitt nye visittkort. Det er det all grunn til også.

Silje Nergaard har aldri lagt lista lavt når det gjelder ønskeliste med hensyn til gjesteartister på innspillingene sine. "Tell Me Where You´re Going" med Pat Metheny er vel kroneksemplet på det. I jazzverdenen er det vel vanskelig å sikte så mye høyere og de som var til stede i Molde Kino for en hel del år siden og fikk oppleve dem live, skjønte at empatien fortsatt var på plass.

Nå har Nergaard brukt coronaperioden til å skrive ny musikk, nok en gang sammen med tekstforfatter Mike McGurk - engelsk hoffleverandør, bosatt på Bømlo, til flere norske toppartister. Ikke bare det: hun har også satt seg ned og tydeligvis fundert lenge og vel på hvem som kunne passe til å fargelegge de mangefasetterte stemningene som hun så/hørte for seg i forlengelsen av unnfangelsen av de 14 låtene som befolker "Houses".

Gjestelista består av den polske fiolinisten Adam Baldych, den amerikanske vokalisten Kurt Elling, den brasilianske gitaristen Toninho Horta, samt ei perlerad av norske storheter som Johannes Eick, Trygve Seim, Håkon Kornstad, Arve Henriksen og Sinikka Langeland. Lista kan egentlig gjøres så lang man bare vil, men vi nøyer oss med Georg Wadenius og arrangørene Vince Mendoza og Gaute Storaas. Skjønner?

Nergaard overrasker for så vidt ikke denne gangen heller. Det hun gir oss er varm og empatisk kvalitetsmusikk som vanlig i grenseland mellom pop og jazz - som vi har blitt vant til. Det serverer hun oss med sitt uttrykk som har blitt hennes varemerke: det tar aldri mer enn et hundredels sekund å skjønne at det er akkurat i Silje Nergaards univers vi blir invitert inn i.

"Houses" er nok et vakkert, stort sett nedpå og ettertenksomt visittkort fra Silje Nergaard. Ufarlig? Jo da, men jeg tilhører altså ikke den greina som har behov for at alt må være så nyskapende og til dels provoserende hele tida. Silje Nergaard må gjerne være akkurat Silje Nergaard for meg. Det holder lenge det.