Tangentisten, komponisten, bandlederen og visjonæren Christian Wallumrød (50) har, helt siden jeg hørte han på begynnelsen av 90-tallet i gruppene Airamero og Nutrio - ektefødte band av jazzlinja i Trondheim, fortalte meg og alle andre at han hadde noe helt spesielt. Han har brukt tida siden svært godt og via en rekke konstellasjoner, store og små, tatt stadig nye steg i retning seg sjøl.

For meg er det derfor alltid en begivenhet når Christian Wallumrød kommer med nye løypemeldinger. Denne gangen er han mutters aleine og møter oss med sju egne komposisjoner. I tillegg til piano spiller Wallumrød også synther, autoharpe og trommemaskin. Alt dette krydderet benytter sjølsagt Wallumrød på sedvanlig smakfullt og høyst personlig vis.

Dette er nok et møte med søkeren, melodikeren og den ettertenksomme Wallumrød. Han har god tid, han gir seg sjøl god tid til å utvikle ideene - og de er alltid gode - og han gir oss samtidig rom og luft til å dukke ned i universet hans og dermed få gleden av å bli med på disse unike ekskursjonene.

Tilfanget til idérikdommen til Wallumrød er bredt. Han henter inspirasjon fra både den moderne jazzens verden, fra samtidsmusikken og i større grad enn noensinne hører jeg også spor av folkemusikk i Wallumrøds uttrykk.

Christian Wallumrød er på en konstant leteprosess. Han finner noe nytt hver eneste gang - denne gangen i enda større grad enn til vanlig. Christian Wallumrød hører hjemme helt der oppe - uansett hva man måler med.