Trommeslager og perkusjonist Thomas Strønen har ei deltidsstilling ved Norges Musikkhøgskole. Den har han blant annet benytta til å føre musikalske samtaler og utforske nye landskap med klarinettisten, vokalisten og perkusjonisten Marthe Lea og pianisten Ayumi Tanaka. Etter at ECMs sjefsideolog Manfred Eicher fikk høre et opptak fra en av disse samtalene, var veien kort til platestudio i Lugano i Sveits. Det er på alle vis mulig å skjønne akkurat det.

Lea og Tanaka, opprinnelig fra Japan, men studerende og bosatt i Norge i flere år nå, har altså vært både Strønens elever og samtidig medspillere. Det har ført til en forståelse og empati som kommer tydelig frem i denne innspillinga.

De tre er åpenbart svært trygge på hverandre. De tør å være helt stille, de er trygge på å la pausene "snakke", de er på plass der de har noe å tilføye. De er der når de synes det er deres tur til å ta ordet - enten som kollektiv eller aleine.

Bortsett fra to versjoner av av en norsk folkemelodi/vuggesang, som Lea synger, er all musikken her spontant unnfanga. Fritt, ja vel, men hele tida med ei lyttende retning i budskapet. De tre er flinke til å lytte til hverandre, men samtidig flinke til å lytte til rommet og de mulighetene det gir dem og musikken.

Det har til sammen ført til at "Bayou", en slags fjern, men samtidig nær slektning av trioestetikken til Paul Bley, Jimmy Giuffre og Steve Swallow, har blitt et nytt og spennende uttrykk i et lydlandskap og med en instrumentering et godt stykke bortenfor A4. Herlig!