Med utgangspunkt i de sakrale diktene til de engelske poetene Plass og Adams har pastor og jazzmusiker Andersson kombinert sine pasjoner på et inderlig vis. De sju diktene, med titler som "Absolution" og "I Watch", og "Dance" som er instrumental, har definitivt en religiøs både over- og undertone, men kan avgjort nytes av folk med andre innfallsvinkler til livet også.

Andersson er en melodiker og lyriker og hele hans kompositoriske univers i forbindelse med "To Become" befinner seg i et vakkert ballade/mediumtempo-leie der flott bruk av dynamikk er med å løfte tekstene dit de skal.

Andersson er også en fin saksofonist, på både tenor og sopran, i Tore Brunborg-gata - et solid kompliment i mi bok. Dessuten har han med seg et særdeles empatisk lag med Anna Weister Andersson - ser ikke bort fra at vi snakker om nært slektskap her - på vokal, Mattias Hjorth på bass, Maggi Olin på tangenter, Kristoffer Rostedt på trommer og Almaz Yebio på vokal.

Neddempa, reflekterende, varmt og empatisk er assosiasjoner som renner meg i hu mens jeg hører på "To Become". Det holder lenge det.