Jeg må ærlig innrømme at jeg lurer fælt på hva slags ingredienser det er i vannet i Skiensjazzdraget. Noe spesielt må det være siden den "lille" byen de seineste åra har frembragt jazzikalske storheter som Jens Christian Bugge Wesseltoft, Audun Kleive, Gard Nilssen, André Roligheten og Eyolf Dale. Det er nesten naturstridig, men like fullt et faktum og med "The Wayfarers" bekrefter Dale (37) nå at han, musikken og trioens hans er klar for de største scenene.

Noen stor bombe er det ikke at både Dale og musikken tar nye steg helt opp på det øverste trinnet. "Being", som så dagens lys i 2021, var en meldepost som mer enn antyda at trioen, da som nå bestående av Audun Kleive på trommer og Per Zanussi på bass og sag, var på vei til sitt totalt unike sted og dit har de kommet i enda større grad nå.

De tre har vokst sammen på et usedvanlig organisk vis i landskapene Dale har fundamentert. Det hele begynner høyst livsbejaende, friskt og overraskende med Dale på blant annet noe som heter hammerspinet og utflukten gir meg assosiasjoner til Lyle Mays´usedvanlige ekskursjoner for noen tiår siden. Seinere tar trioen oss gjennom hele det emosjonelle spekteret til det vakre, melankolske og ettertenksomme i blant annet "Fields of Kyiv".

Vi har hatt gleden av å oppleve Dale i alt fra solo til stort ensemble på veien frem til "The Wayfarers". Noe forteller meg at trioformatet likevel er der Dale og hans musikk trives aller best. Her finner vi spor av "alt" - det være seg norsk folkemusikk, Chopin og djupe jazzrøtter - til sammen har det blitt Eyolf Dales høyst personlige univers.

Når han så har fått best tenkelig hjelp til å skape universet av sjelsfrendene Kleive og Zanussi - sistnevnte fra Stavanger, men med italienske røtter - så har "The Wayfarers" blitt det endelig provet på at Eyolf Dale, hans musikk og hans trio nå hører hjemme blant de aller beste hvor vi enn leter. For noen lyttere - for noen musikanter.

"The Wayfarers" er intet mindre enn storveis - det samme er Eyolf Dale og trioen også.