De aller, aller fleste har hørt strengeleikeren Kjell Harald Litangen (47) en rekke ganger. Likevel er det veldig få som kjenner godt til han. Årsaken er enkelt og greit at han har spilt ei viktig rolle som sidemann for en rekke artister som Ole Edvard Antonsen, Maria Mena, Kurt Nilsen, Frode Alnæs, Johnsen/Nordberg, Kjetil Bjerkestrand, Finn Kalvik, Rebekka Bakken, Al Jarreau, Knut Anders Sørum, Adam Douglas og Rita Eriksen. Og grunnen til at de har etterspurt hans kvaliteter er åpenbar: vi snakker om en meget dyktig og svært allsidig plekterfører som trakterer hva som helst av strengeinstrumenter.

For anledninga, som altså er at den meget godt befolka avtaleboka hans nesten blei totalt viska ut etter den 12. mars, henta han frem noe av sitt arsenal med instrumenter - gitarer, bouzouki, lap steel, banjo, ukulele, mandolin, oud og dobro - og inntok sitt hjemmestudio i Asker. Tolv nye komposisjoner blei unnfanga og sakte, men sikkert tok låtene form etter som LITANGEN - som er atistnavnet - fikk lagt på stadig nye lag etter som låtene og innholdet i dem vokste.

Låtene er ganske så forskjellige, men fellesnevneren er at alle er usedvanlig stemningsfulle og vakre. LITANGEN har funnet fram til en kjerne som er ekte, inderlig og åpenbart han. Han har ikke noe behov for å vise til enhver tid hvor bra han er teknisk - han har behov for å fortelle oss hvem han er og det gjør han til gagns.

Vi skulle mer enn gjerne vært den helvetes pandemien foruten, men noe godt har den altså likevel ført med seg. Dette visittkortet fra LITANGEN er et utmerka eksempel på det. Han har skapt og gir oss musikk som gjør at kveldene utover høsten og vinteren kan bli både kortere og ikke minst varmere.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.