Når broren din heter Erlend Slettevoll og er en av kongerikets aller mest lovende jazzpianister og søskenbarnet ditt reagerer hvis noen sier Beate Slettevoll Lech eller Beady Belle til henne, så sier det seg nesten sjøl at de musikalske genene har gode vekstvilkår i familien til Birte Slettevoll (28).

Det ferskeste skuddet på Slettevoll-stammen har studert jazzsang på Musikkhøgskolen og sunget i blant annet det spennende vokalensemblet Oslo 14. Nå tar hun altså steget lengst frem på scena og det tar svært kort tid å skjønne ut hun har noe der å gjøre.

Slettevoll, som synger eller resiterer på uforfalska Volda-dialekt, har skrevet alle tekster og all musikk. Hennes håndskrevne tekster er også å finne på innsida av dobbelt- LP-en. For å være helt korrekt så strekker musikken seg over tre sider - den fjerde sida er et kunstneriske bidrag av Frida Engeset Løfoll.

Slettevoll uttrykker seg og synger på et vis som gjør at jeg tror på henne fra første runde. Hun forteller historier, nesten som små noveller og hun har evnen til å trollbinde. Tekstuniverset hennes befinner seg et godt stykke bortenfor popens a4-standard og når så melodiene, med et personlig pop-utgangspunkt som krydres med impulser fra både jazz, visesjangeren og rock, også er av det unike slaget, så blir det et høyst personlig spennende første visittkort fra Slettevoll.

Slettevoll spiller også piano i tillegg til å synge. Når hun så har invitert med seg Henriette Eilertsen på fløyter, Nora Hannisdal på valthorn, Kai von der Lippe på på synther og elpiano, Adrian Myhr på basser, Helga Myhr på hardingfele, Torstein Slåen på strømgitar, Øystein Aarnes Vik på trommer og perkusjon og Ola Øverby på sag - noen av våre aller mest spennende unge jazzmusikere blant annet - så mer enn antyder det at dette ikke er en debut vi får oppleve hver dag.

Birte Slettevoll har med sin flotte "dobbelt-LP" gitt beskjed om at hun allerede har mye å melde og at det helt sikkert kommer mye spennende derfra i åra som kommer også.