Jeg slutter altså ikke å la meg imponere over tilveksten av nye band, nye musikere og nye uttrykk i det spennende landskapet der diverse stilarter setter hverandre stevne.

I alle slags nevnte grenseland, og sikkert noen andre også, møtes altså vokalist Ragnhild Moan, tangentist David Andreas Emhjellen Paulsen, gitarist Ask Vatn Strøm, bassist Erlend Tredal og trommeslager Sigmund Vestrheim.

Bortsett fra Vatn Strøm er alle nye navn og bekjentskaper for meg, men det tar svært få runder i spilleren å slå fast at vi har med svært langt framskredne unge musikere som trives veldig i hverandres selskap å gjøre og som skaper usedvanlig varm, vennlig og livsbejaende musikk.

Har jeg skjønt det rett så er all musikken unnfanga kollektivt mens Moan og Tredal har skrevet tekstene. Bandet fungerer strålende sammen - de vil den samme veien og her er det kohorten i større grad enn den enkelte som betyr mest.

¡BangBang Watergun! har noe helt eget - Moan er ei flott ny stemme som fronter det hele med sin varme og uttrykksfulle stemme. Det er helt sikkert et supertøft liveband også, men enn så lenge så fungerer det strålende i heimen også.