Til tross for at Simin Tander (40) hadde to plater under eget navn på samvittigheten, så fikk et større publikum ikke ørene opp for henne før "What Was Said" med Gustavsen så dagens lys i 2016. Seinere har hun også delt scene med både Arve Henriksen og Nils Petter Molvær - hun nyter med andre ord stor anseelse og har mottatt en av de mest ettertrakta tyske kritikerprisene.

Nå er det med sitt eget band befolka av svenske/sveitsiske Björn Meyer på elbass og effekter, sveitsiske Samuel Rohrer på trommer og tunisiske Jasser Haj Youssef på viola d´amore hun virkelig presenterer seg i full bredde med sitt unike særpreg. Bare instrumentasjonen sier ganske mye om at dette låter noe helt for seg sjøl.

Tanders usedvanlig sterke og personlige stemme, som har med seg alt fra den afghanske kulturen i pashto språkdrakt, fra 1600-tallet og fram til i dag, kontemporære lyrikere som Sylvia Plath og Gabriela Mistral er tonsatt og tolka, samt Tanders egne låter og tekster, løfter fram alt på et tydelig og nært vis. Tander synger både på pashto og engelsk og avslutter dette vakre, varme og særdeles personlige visittkortet med, for sikkerhets skyld, Bob Dylans "The Times They Are A-Changin´". Tro det eller ei, men den rolige og ettertenksomme versjonen passer utmerket inn i totalen.

De som har hørt Tander i Gustavsen-universet vil kjenne igjen mye her sjøl om det låter helt annerledes. Med sin unike bakgrunn og sitt inderlige uttrykk tar hun oss med til steder de færreste av oss har besøkt tidligere. Det er spennende, det er annerledes og det er ikke minst fascinerende. Simin Tander skal være velkommen til oss på alle slags vis.

PS Nå er det bare å håpe og tro på at noen sørger for å få Trump vekk fra alle mulige til å utøve makt så fort som mulig.