Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Det gynger godt!

Med sitt andre album gir bandet Dark Roast oss et solid og svett bevis på at det finnes gode arvtakere til Chipahua også her til lands.

Med bakgrunn fra Norge Musikkhøgskole og tilliggende herligheter har de de seks herrene Adrian Barstad Andresen (trompet og flygelhorn), Bård Jønland Berg (trommer), Daniel Deltchev (saksofoner og gitar), Markus H. Gundersen (bass), Johan Helland (vokal) og Audun Haave Reknes (tangenter), funnet sammen i et musikalsk landskap med røtter i alt fra soul, rhythmn and blues, funk, pop ispedd aldri så lite jazz også.

Har jeg skjønt det rett befinner alle de seks seg i slutten av 20-åra. Til tross for relativt få år her på planeten, så har de åpenbart et nært forhold til artister som James Brown, Curtis Mayfield og Bill Withers - artister som alle hadde sin storhetstid ei god stund før Dark Roast-gutta var påtenkt.

Det sier oss, til tross for at alt materialet er egenkomponert både når det gjelder tekst og melodi, så lener de seg godt på den tidløse tradisjonen som blei unnfanga på 70- og 80-tallet med blant andre Tower of Power, Chaka Khan og Chipahua her hjemme.

Jeg møtte bandet i forbindelse med debuten "First Brew" for knappe tre år siden. Bandet består fortsatt av de samme seks og har utvikla seg godt siden den gang - sikkert gjennom masse liveerfaring.

Det låter tøft og groovy av Dark Roast, men jeg hadde ønska at de hadde tatt av håndbrekket i enda større grad. Jeg digger denne typen musikk, men digger den enda mer når den er skitnere og enda svettere. Neste gang hører jeg for meg at de tar enda større sjanser og lar det stå til så skjorteknappene ryker. Det har Dark Roast potensial til.