Et av de store privilegiene ved å omtale musikk, er at musikere i inn- og utland etter hvert oppdager at man gjør akkurat det og derfor forer postmannen med uante mengder musikk i håp om at den skal bli hørt og kanskje få en omtale også. Jeg rekker på ingen måte over alt som dumper ned i postkassa, men fra tid til annen dukker det opp ukjente ting som likevel pirrer nysgjerrigheten.

Visegruppa Thomas & Tvilerene med base i Åsgårdstrand og med Thomas Marthon Engevold som ideologisk fører, tekstforfatter, låtsnekrer, vokalist og gitarist i spissen, hører hjemme i den kategorien.

Først blir jeg tiltrukket av det flotte dobbelte-LP-omslaget. Det forteller at vi har med artister å gjøre som tar sin jobb seriøst - her skal det være kvalitet i alle ledd.

Når så musikken og tekstene, med røtter i alt fra Taube, Vreeswijk, Lillebjørn Nilsen, Di derre og sikkert mye annet i inspirasjonsskapet, føyer seg elegant inn i det samme kvalitets-sjiktet, så har dette seks manns- og kvinnerslaget med ett flytta inn i heimen her for å bli.

Engevold har dette genet i seg som sørger for at han er en historieforteller av rang. Han kjenner og er glad i de som hører hjemme på livets skyggeside og når de treffes på Heaven Pub så er det savn, drømmer, håp, kjærlighet og tilliggende herligheter det handler om. Jeg tror på Engevold både som tekstforfatter og som sanger/formidler og med det empatiske bandet/medvokalistene og med Øystein Fosshagen som styrende hånd for mangt og mye, har det blitt et vakkert lydlandskap ut av det unnfanga live i et hjemmestudio i Åsgårdstrand.

Ikke alle låtene er like minneverdige og til sammen blir det kanskje litt for mye av typen "kan jeg bli din?", men dette er egentlig bare pirk. Det er trivelig og ikke minst troverdig å tilbringe tid på Heaven Pub sammen med Thomas & Tvilerne.

PS Dessuten håper jeg Trump snart blir avsatt.