Gå til sidens hovedinnhold

Plump og pinlig panter

Harald Zwarts «Pink Panter 2» er intenst umorsom.

Pink Panther 2. USA 2009. Regi: Harald Zwart. Med: Steve Martin, John Cleese, Jean Reno, Emily Mortimer, Andy Garcia, Alfred Molina, Aishwarya Rai, Jeremy Irons og Lily Tomlin

Aldersgrense: 7 år

(SIDE2): «Den rosa panteren 2», med Harald Zwart som regissør og Steve Martin som Inspector Clouseau, er så intenst umorsom at det er vanskelig å minnes at denne filmfiguren en gang var stor komediekunst.

Det er gøy at Harald Zwart får lage film i Hollywood. I «Den rosa panteren 2» instruerer han et aldri så lite drømmelag av internasjonale skuespillere: Steve Martin, John Cleese, Jean Reno, Emily Mortimer, Andy Garcia, Alfred Molina, Aishwarya Rai, Jeremy Irons og Lily Tomlin. Mindre gøy er det at den norske regissøren ikke får noe særlig moro ut av dem.

Dette er oppfølgeren til «Den rosa panteren» fra 2006, hvor Steve Martin for første gang gestaltet den klumsete, franske politietterforskeren Jacques Clouseau. En karakter som for alltid vil ha en plass på filmkomediehimmelen - vel å merke på grunn av regissør Blake Edwards og hovedrolleinnehaver Peter Sellers originale filmserie fra 60- og 70-tallet, ikke disse tafatte gjenopplivningsforsøkene med Steve Martin (eller for den saks skyld Edwards egne, fortapte «Son of Pink Panther» med Roberto Benigni).

I «Den rosa panteren 2» må Clouseau igjen finne franskmennenes uerstattelige juvel med samme navn som filmserien, som forsvinner (her sikter jeg dessverre til juvelen, ikke filmserien) etter at en rekke andre klenodier rundt om i verden også rapporteres stjålet. Dermed settes den bartete klodrianen til å arbeide med et internasjonalt team av ekstraordinære etterforskere, hvilket åpner for flere ekstraordinært umorsomme aksenter - men stadig med hovedpersonens tullefranske tunge i spissen.

Steve Martin er jo - eller var i hvert fall en gang - unektelig et stort komisk talent. Å se ham forsøke å etterape både verbal og fysisk komikk som legenden Sellers gjorde utallige ganger bedre, er intet annet enn trist. Martin (som også er kreditert som en av denne filmens tre manusforfattere) var nylig medforfatter på den anstendige, samfunnsaktuelle thrilleren «Traitor». Når man ser «Den rosa panteren 2» er det godt å vite at han har noe annet å satse på enn humor, dersom 63-åringen da ikke velger å pensjonere seg snart. For vel er filmen bevisst plump, men den er også så intenst pinlig at den nesten føles insisterende umorsom.

Men rett skal jo være rett. Det finnes to ting ved filmen som trekker opp. (Man kunne selvsagt håpe en av dem var Harald Zwart, men det er ikke lett å se noen regigrep her som kunne ha løftet denne vasne kalkunen fra bakken). Den ene er John Cleese, som har sine inspirerte øyeblikk som den Clouseau-hatende Chief Inspector Dreyfus. Den andre er en småmorsom scene - eller mer et bilde - som involverer en videooverført Clouseau oppe på en diger, rullende globus. Og så er det forresten litt artig å se Jeremy Irons som hovedmistenkt gentlemanstyv. Utover dette kan jeg ikke huske at jeg smilte annet enn i oppgitthet.

La gå, jeg kan være snill og la de nevnte formildende omstendighetene trekke filmens karakter opp fra skalaens laveste. Men vit at dette er noe jeg gjør med dårlig samvittighet ovenfor de andre, langt morsommere komediene jeg tidligere har gitt samme terningkast. «Den rosa panteren 2» er på ingen måte noen god toer.

HTML EMBED
video_embed(12135,1);
Reklame

Manchester City slår lillebror Manchester United søndag

Kommentarer til denne saken