*Nettavisen* Nyheter.

- Bokbransjen beriker seg på leserne

Foto: (Heidi Schei Lilleås)

- Bokbransjen statsstøttes med om lag seksti kroner per utgitt bok, sier bokelsker Jon Gunnar Pedersen.

10.04.13 13:56

CIVITA (Nettavisen): - Bokbransjen statsstøttes med om lag seksti kroner per utgitt bok; tilsvarende en kvart million kroner for hver utgitte boktittel. Det er ikke nok for dem. I tillegg ønsker 1643-kartellet unntak fra normal konkurranselovgivning, for at produsentene permanent skal kunne berike seg på lesernes bekostning, sier bokelsker Jon Gunnar Pedersen.

Utspillet kom tirsdag morgen under frokostmøtet til Civita, der temaet var kulturminister Hadia Tajiks (Ap) ønske om å hastevedta et forslag om fastpris på bøker.

Les mer om forslaget her.

Arctic-topp Jon Gunnar Pedersen var til stede som tilhører, og da han tok ordet, presiserte han at det var i kraft av å være «bokkjøper».

Han er opptatt av at to tredeler av kostnadene belastes distribusjonsleddet.

- Det gjør at både næringen og loven vil være irrelevant i løpet av et par år. Samtidig er det blant de mest subsidierte bransjene vi har. Den største litterære begivenheten i fjor, sett med økonomiske øyne, var «50 Shades of Grey» som fikk subsidier tilsvarende 15 millioner norske skattekroner.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Heidi Schei Lilleås)

- Tilbakeskuende
Jon Gunnar Pedersen fortalte at han kjøper 600 til 800 bøker per år.

- Hvor mange av dem rekker du å lese?

- Ingen bokelsker rekker å kjøpe alle de bøkene hun kjøper. Et bibliotek er et verksted, hvor den frie tilgangen på bøkene ikke betyr at alle må leses eller brukes på en gang, sier Pedersen til Nettavisen.

Det har vakt oppsikt at Aps kulturminister Hadia Tajik har slik hast med å få vedtatt en ny boklov, like før valget i september.

- Etter 370 år med boktrykking i Norge, kommer bokloven i et av papirbokens siste par tiår. Den er tilbakeskuende, innovasjonsfiendtlig og fullstendig produsentdiktert, sier Pedersen.

e-bøker til besvær
Lovforslaget som er sendt på høring, omfatter både skjønnlitteratur, sakprosa og fagbøker - og presenterer flere alternative.

Sentrale spørsmål er om man kun skal lovfeste dagens frivillige praksis, eller om fastpris skal være obligatorisk for alle forlag; om e-bøker bør omfattes av loven eller ikke; og om bokloven bør ha regler om rabatt-/avanseregulering, dvs. fordelingen av bokprisen mellom forlag og bokhandel, og hvordan dette i så fall skal utformes.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Vil berike seg på leserne
Han mener bokbransjen viser grådighet i sin argumentasjon:

- Bokbransjen statsstøttes med om lag seksti kroner per utgitt bok; tilsvarende en kvart million kroner for hver utgitte boktittel. Det er ikke nok for dem. I tillegg ønsker 1643-kartellet unntak fra normal konkurranselovgivning, for at produsentene permanent skal kunne berike seg på lesernes bekostning, sier han.

Ifølge Pedersens resonnement, er det lite innovativt i det nye forslaget:

- Fordelene er at loven i sin nåværende forstand vil fremskynde de etablerte kartellenes død, fordi den dreper innovasjonskraften. Ulempen er at det gjør at oppbyggingen av en ny, moderne litterær bransje vil ta lengre tid i Norge.

- Alt vil forandre boken
Gundersen beskriver den nye bokloven som bakstreversk.

- Boktrykkingen kom til Norge i 1643. Den skapte et helt nytt medium, og aviser, tidsskrifter, annonser, papirindustri, grafisk industri, innbinding, redaksjoner og forlag sprang alle ut av denne teknologien. Den multimediale fremtiden gjør at tradisjonelle bøker bare blir en av mange måter å formidle forfatternes tanker på. Ord og musikk, bilder, kildehenvisninger, fakta, fargespill, linker, lys og skygge, frekvens, skiftende innhold, kommentarfelt – alt vil forandre boken, leseropplevelsen og produksjonskjeden. De strukturendringene er den virkelige endringen, og bokloven fremstår som en irrasjonell overlevning til forsvar for en reaksjonær, etablert elite, avslutter Pedersen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.