- Demokratiet i USA selges til høystbydende

SAMFUNNSENGASJERT: Robert Reich var arbeidsminister under Bill Clintons første fire år som president i USA. Nå underviser han på Berkeley, skriver bøker og lager filmer.

SAMFUNNSENGASJERT: Robert Reich var arbeidsminister under Bill Clintons første fire år som president i USA. Nå underviser han på Berkeley, skriver bøker og lager filmer. Foto: David Mcnew (Getty Images)

Skammelig, mener økonomiprofessoren som jobbet for Bill Clinton-regjeringen.

NEW YORK (Nettavisen): Begrepet «Super PAC» har inntatt en sentral posisjon i amerikansk politikk. New York Times er en av flere aviser som bruker betydelig spalteplass på dette - senest nå i helgen - og kaller det «skyggekampanjer».

Skal man forstå det som skjer i den pågående valgkampen her i USA, må man forholde seg til dette begrepet, som oppsto i forkant av det forrige presidentvalget.

Gjennom Super PACs kan presidentkandidatene omgå regelverket som begrenser hvor store pengesummer som kan brukes på en kampanje. Kandidatene er nemlig ikke offisielt tilknyttet disse Super PAC-ene, som i stedet organiseres av «uavhengige» innsamligsfond.

Disse fondene kan ikke donere de innsamlede pengene direkte til en kandidat, men bruker dem for eksempel i stedet på reklamekampanjer for én kandidat eller mot andre kandidater.

Fredag kom oversikten over hvor mye penger som er samlet inn så langt i forbindelse med presidentvalget i 2016 (se tallene hos New York Times).

- Det er færre enn 400 oligarker og deres familier som står bak over halvparten av midlene som er samlet inn. De bidrar ikke på grunn av patriotisme eller nasjonalfølelse, men anser disse utbetalingene som investeringer, som de håper vil lønne seg gjennom lovgivning som lavere skatt, flere skattesmutthull, færre reguleringer og flere subsidier, mener Robert Reich, som er professor ved Berkeley-universitetet i San Francisco.

Fakta

Dette er «super-PAC»:

Robert Reich var arbeidsminister under Bill Clintons første presidentperiode, fra 1993 til 1997, og står bak Netflix-dokumentaren «Inequiality for all». Han har skrevet en rekke bøker om økonomisk politikk.

- Ikke siden det 19. århundre har det amerikanske demokratiet på en så skamfull måte vært til salgs til høystbydende, påstår Reich på sin Facebook-side, der han legger skylden for denne ordningen på høyesterettsdommene McCutcheon i 2014 og Citizens United i 2010, som la veien åpen for disse Super PAC-ene.


Reich har et poeng.

Faktisk kommer over halvpartene av bidragene til republikansk side fra bare 130 rikinger og deres familier og selskaper.

Are Tågvold Flaten, redaktøren hos nettstedet amerikanskpolitikk.no, er overbevist om at 2016-valgkampen blir den desidert dyreste i USAs historie.

- Super PAC-ene spiller allerede en sentral rolle i nominasjonskampen, og de kommer til å spille en enda viktigere rolle i 2016. De bidrar på sin egen måte til at et bredt felt med kandidater kan holde det gående lenge, uavhengig av om de har en solid gruppe potensielle velgere i ryggen som bidrar til å finansiere valgkampen, sier Tågvold Flaten til Nettavisen.

- Framveksten av Super PACs gjør det samtidig mulig for tradisjonelle forhåndsfavoritter til å samle inn rekordsummer, noe som til syvende å sist vil bidra til å skille klinten fra hveten. Presidentvalget i 2016 kommer til å bli tidenes dyreste, mye takket være Super PAC-ene.

Så langt er det blitt samlet inn 120 millioner dollar - 985 millioner kroner - til støtte for den republikanske favoritten Jeb Bush, gjennom Bush-kampanjen selv, Super PAC-er og annen form for støtte.

De andre 15 (som nylig ble 16) republikanske kandidatene har til sammen fått inn 144 millioner dollar.

MILLIARDMANNEN: Republikaneren Jeb Bush har fått inn én milliard kroner i økonomisk støtte. Foto: Justin Sullivan (Getty Images)

Fakta

Støtte fra Super PACs og andre PACs:

Bush stiller sånn sett i en egen klasse økonomisk, sett bort fra Donald Trump, som ifølge Forbes har en formue på 32 milliarder kroner og ikke har behov for støtte fra en Super PAC.

Hillary Clinton er en soleklar nummer to på pengelisten, med 66,4 millioner dollar, mens Ted Cruz er nummer tre med 52,5 millioner dollar. Clinton er like dominerende på den demokratiske siden som Bush er på den republikanske. Bernie Sanders er nærmest henne, men står oppført med 15,3 millioner dollar mot Clintons 66,4.

En annen stor forskjell på Bush og Clinton, er at Bush har fått 108,5 av sine 120 millionene gjennom Super PACs, altså over 90 prosent, mens Clintons andel på 18,7 millioner dollar kun utgjør 28 prosent.

Totalt har kandidatene fått 348,7 millioner dollar, nærmere 2,9 milliarder kroner, i støtte. 70 prosent av dette (245 millioner dollar) kommer via Super PAC-er.

Støtten kommer gjerne fra enkeltpersoner og selskaper som kan beskytte seg mot identifisering gjennom å opprette et «Limited liability company». Dette gjør det vanskelig å se hvilke fordeler en økonomisk bidragsyter eventuelt mottar etter at en kandidat er blitt president.

Selv om Robert Reich, og flere andre, mener at dette er et demokratisk problem, mener Are Tågvold Flaten at Super Pac-ene er kommet for å bli.

- Citizens United-dommen fra 2010 har definitivt endret spillereglene i amerikansk valgkamp. Mulighetene for anonymiserte bidrag til valgkampanjer eksisterte også tidligere, men Super PAC-enes inntog har gjort pengenes tale og donorenes rolle enda tydeligere. Demokratene har også omfavnet Super PAC-ene, og reformviljen sitter langt inne. De har kommet for å bli, sier redaktøren av amerikanskpolitikk.no til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.