RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det at Norge stopper uten innvandringen, er ikke riktig

Foto: Lars Brock Nilsen
Sist oppdatert:
Er innvandringen lønnsom eller ikke? SSB-forsker Erling Holmøy svarer.

OSLO (Nettavisen): - De alternativene vi har regnet på tilsier at innvandringen ikke betyr veldig mye fra eller til for den norske velferdsstatens bæreevne. Det som betyr mye er at vi blir flere eldre.

Det sier seniorforsker Erling Holmøy ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

- Noen uløste problemer
- Det er noen uløste problemer knyttet til finansieringen av velferdsstaten framover når vi blir mange flere eldre, men dette er problemer som i liten grad er skapt av innvandringen. Det er problemer skapt av at vi har bygget en velferdsstat som gir relativt rause ytelser til eldre i form av pensjoner og skattefinansiert helse og omsorg, fortsetter han.

Hissig debatt
Debatten om innvandringens bærekraft tok en ny omdreining etter at Finansavisen 13. april presenterte regnestykker for hva en ikke-vestlig innvandrer koster samfunnet i snitt.

Avisa regnet seg fram til at en ekstra ikke-vestlig innvandrer genererer et underskudd på 4,1 millioner kroner over 86 år.

Hvis den ikke-vestlige innvandringen fortsetter som nå, og skatte- og velferdssystemet ikke justeres, vil summen av påløpte og fremtidige statsfinansielle svekkelser overstige 4000 milliarder kroner.

Tallene knuser myten om at innvandring er lønnsom, skrev Finansavisen.

Hege Storhaug i Human Rights Service fant belegg for sine synspunkter i tallene Finansavisen presenterte.

I et innlegg i Aftenposten 19. mai skrev hun at statsminister Jens Stoltenberg sender regningen for «den hodeløse økonomiske politikken til våre barn». Hun hevdet videre at toneangivende medier i Norge styrte unna Finansavisens funn.

Vi har bygget en velferdsstat som gir relativt rause ytelser til eldre

«Mangler totalt bærekraft»
Leder i Oslo Frp, Christan Tybring-Gjedde, fulgte opp og skrev i Aftenposten 8. juni at tallene dokumenterer at dagens og tidligere regjeringer har ført en innvandringspolitikk som vil gjøre Norge til et konkursbo. «Innvandringen mangler totalt bærekraft», konkluderte han.

En annen stemme i debatten har vært Høyres Torbjørn Røe-Isaksen, som i Morgenbladet 13. juni skriver at asylsøkere og flyktninger ikke lønner seg, men at det heller ikke er poenget.

«Det er kanskje innvandringstilhengernes feil at vi har fått en debatt om økonomi, fordi så mange var opptatt av å vise at innvandring lønnet seg. Sannheten er at det handler om prinsipper, ikke penger», skriver Røe-Isaksen.

Finansavisens regnestykker bygget blant annet på en rapport fra Statistisk sentralbyrå av Erling Holmøy og Birger Strøm, og sånn sett har SSB-forskerne stått midt i stormens øye.

Skal mye til
Men Holmøy mener at det, sammenlignet med beregningene i SSB-rapporten, må komme langt flere innvandrere som jobber lite og hever mye trygt for at innvandring skal bety mye på lang sikt for mulighetene til å finansiere den norske velferdsstaten.

Vil ikke underslå utgiftene
Samtidig vil han ikke underslå at den ikke-vestlige innvandringen vil koste det offentlige betydelige summer, dersom gjennomsnittsatferden forblir som i dag.

Til Nettavisen forklarer Holmøy at SSB har regnet på effekten av at det kommer flere innvandrere fra såkalt lavinntektsland i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oceania utenom New Zealand og Australia og den delen av Øst-Europa som ikke er med i EØS. Det er denne gruppen som mange kaller ikke-vestlige innvandrere.

- Vi har tatt utgangspunkt i et unnagjort livsløp og regnet på hva de tjener hvis de jobber, utvandring, hvor mange barn de får, hvordan de bruker offentlige tjenester. Så har vi sett på virkningene for offentlige finanser, kommune og stat i sum, sier han.

- Feiltolker 4,1 mill. kroner
Finansavisen kom fram til 4,1 millioner kroner ved å summere SSBs tall for årlige virkninger over årene 2015-2100. Mange synes å feiltolke tallet som summen av betalinger mellom det offentlige og en enkelt gjennomsnittsperson i løpet av livet, mener Holmøy. Han peker på at dette beløpet bare utgjør en del av de 4,1 millioner kronene.

- Det er viktig å få fram at dette tallet baserer seg på summer over mange år og det er effekter der som skriver seg fra innvandrernes barn, barnebarn og oldebarn. Derfor er det for eksempel barnetrygd med i bildet også mange tiår etter flyttingen til Norge, sier Holmøy.

Han sier videre at tallet 4100 milliarder er meningsfylt og riktig utregnet som sum for framtidige svekkelser som følge av ikke-vestlig innvandring fra og med 2005 og videre framover til 2100.

Holmøy er likevel skeptisk til å bruke tallet fordi det lett vil bli misforstått og misbrukt. Spesielt kan det skje når en sum over 86 år brukes i sammenhenger der man stort sett bruker tall som har en årsdimensjon.

- Fire prosent i snitt
- Mange tall blir store når du ganger dem opp, men det kan regnes om til et årlig gjennomsnitt nær fire prosent av statens inntekter, sier han.

Han peker på at SSB ikke har beregninger som sier hvor mye et gjennomsnittsliv for en enkeltperson koster staten.

- På hvilken måte trenger vi innvandringen?

- Det at Norge stopper uten innvandringen, er ikke riktig på makronivå. Hver person er både en forbruker og en produsent gjennom arbeidsinnsats, men fordelingen på disse rollene varierer over livet. Tilsvarende er man også både en skatteyter og en bruker av offentlig velferd, men i ulik grad over livet. På lang sikt vil derfor ikke innvandringen bidra så mye til å løse statsfinansielle problemer.

Så lenge vi har og bruker oljepenger, så behøver vi ikke betale fullt så mye skatt som det offentlig velferd koster

Den perfekte innvandrer?
- Men hva skal man kreve av en «perfekt integrert» innvandrer, at det samfunnsøkonomiske regnskapet skal gå i null?

- Hvis innvandrere i løpet av livet genererer like mye skatter som de på ulike måter mottar av skattefinansiert velferd, vil de være noe mer lønnsomme for staten enn gjennomsnittsinnbyggeren. Så lenge vi har og bruker oljepenger, så behøver vi ikke betale fullt så mye skatt som det offentlig velferd koster. Dette gjelder uansett hvor flinke/produktive gjennomsnittsinnbyggeren er, så lenge handlingsregelen for bruk av oljepenger følges. Så ingen bør la seg fornærme dersom noen sier at de er et samfunnsøkonomisk underskuddsprosjekt, avslutter Holmøy.

Han har tidligere gjort et poeng av at enhver ny gjennomsnittsinnbygger i Norge på denne måten vil være et statsfinansielt «underskuddsforetagende, uansett hvor han eller hun kommer fra.

Avfolking lønnsomt
Det er en logisk konsekvens av at staten bruker oljepenger, for da kan skattene knyttet til direkte og indirekte arbeid settes noe lavere enn det som trengs for å dekke offentlige utgifter.

Mens de fleste offentlige utgifter og skattegrunnlaget vil øke når vi blir flere, gjør ikke petroleumsformuen det. Tar man denne logikken helt ut, kan man si at de norske statsfinansene bedres av en generell avfolkning, uten at noen tar til orde for det.

- Normen for en «perfekt integrert innvandrer», det vil si en som er lik ikke-innvandrere i økonomisk atferd, vil ikke være null netto offentlige utgifter, men et visst minusbeløp. Selv om den er riktig, blir logikken absurd når den brukes til å «stemme ut» folk. Hovedpoenget er at den norske velferdsstaten krever høyere skatter hvis den ikke skal slankes når det blir mange flere eldre enn yrkesaktive sammenlignet med dagens situasjon.

Les også:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere