*Nettavisen* Nyheter.

- Det er en fundamental underbemanning i norsk helsevesen

FAR OG SØNN: Vetle Lid Larssen og pappa Lars Andreas Larssen. Da faren ble syk, opplevde Vetle Lid Larssen at norsk helsevesen var svært utilstrekkelig. Foto: (privat)

Forfatter Vetle Lid Larssen snakker om eldreomsorgen etter at hans far Lars Andreas Larssen gikk bort.

- Hvis man mener noe med alle de store ordene om satsing på eldreomsorgen, så kan man umiddelbart gå inn og tilføre 2000 nye arbeidsplassen ved norske sykehjem, sier forfatter Vetle Lid Larssen til Nettavisen.

Hans far, skuespiller Lars Andreas Larssen, led av alzheimer, og bodde på sykehjem i Oslo, i årene før han døde i 2014.

Tidligere i år ga Vetle Lid Larssen ut boken «Hvordan elske en far» som blant annet handler om forholdet til sin syke far disse siste årene. Nå forteller han hvordan han opplevde det offentlige helsetilbudet til faren.

- Innenfor det private og offentlig helsevesen så finnes det veldig mange strålende enkeltindivider som gjør en fantastisk innsats. Problemet er at det er en fundamental underbemanning nesten alle steder, slik at mange klienter på sykehjem, ikke minst de demente, blir sittende med et totalt mangelfullt tilbud. Det er ingen aktiviteter, det er dårlig oppfølging, og en evig tidsklemme for de som jobber der, som i siste instans rammer de syke, sier han.

Eldreomsorg i valgkampen

Eldreomsorg har blitt en del av valgkampen i Oslo. Arbeiderpartiet har gjort eldreomsorgen i Oslo til en sak i valgkampen. Raymond Johansen vil bla opp 1 milliard kroner til eldreomsorgen hvis Arbeiderpartiet vinner valget. Pengene skal hentes med eiendomsskatt.

Les: Starter eldreslaget om Oslo

Advokat og Ap-kandidat Geir Lippestad fulgte opp med å fortelle om sitt dårlige møte med Oslos helsevesen da hans mor ble syk.

Klikk på bildet for å forstørre.

UNDERBEMANNET HELSEVESEN: Vetle Lid Larssen opplevde at norsk helsevesen var svært underbemannet da hans far, Lars Andreas Larssen, ble syk. Foto: Heiko Junge (Scanpix)

- Det er ikke riktig at en sønn skal skifte bleier på sin mor, sa han.

Les: Vurderte å kjøpe hjelp til mor

Høyre-ordfører Fabian Stang kontret utspillet med å fortelle at han hadde skiftet bleier på sin far. Han mener at selv om det offentlige har et ansvar, så kan familiene gjøre mer.

- Jeg synes vi er blitt litt raske med å rope på kommunen. Kommunen kan ikke bli vårt medmenneske, sa han.

Les: Fabian Stang: – Jeg skiftet bleie på min far

Raymond Johanson reagerte kraftig på utspillet i denne kommentaren, og ville ha pårørende til demente på banen da han var gjesteredaktør i Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

LARS ANDREAS LARSSEN: Lars Andreas Larssen var en av Norges mest anerkjente skuespillere. Han gikk bort i 2014. Foto: (Foto: Thomas Bjørnflaten / SCANPIX)

- Fungerer ikke uten pårørende

- Kan de pårørende gjøre mer, eller bør det offentlige ta mer ansvar?

- Slik det er nå, så fungerer ikke omsorgen for demente på sykjem godt nok uten at de pårørende nedlegger en stor arbeidsinnsats, sier Vetle Lid Larssen.

- Selv min far, som var på et utmerket sted i Oslo, var totalt avhengig av daglig oppfølging fra familien. Han var så heldig å ha en familie som tross alt stilte opp, men alle er ikke så heldige.

Forfatteren sier at alle som får familiemedlemmer med demens vil oppleve at de ikke strekker til mellom jobb og pleie av sine syke. Han mener at fordi Norge i dag er organisert slik at alle skal jobbe, så er man avhengig av at det offentlige tar vare på de gamle og syke.

- Hvem skal passe på de gamle og syke når alle skal arbeide? spør han retorisk og svarer:

- Vi må ha institusjoner til å gjøre dette, eller så må vi endre betingelsene slik at noen kan være hjemme.

- Helt forferdelige

Kristin Borg i Oslo demensforening holder kurs og samtalegrupper for personer med demens og deres pårørende. Hun sier at svært mange pårørende sliter seg ut i omsorgen av sine kjære.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at 6 av 10 pårørende blir sykemeldt.

- Det er ikke familiens oppgave å skifte bleier på demente. Det tror jeg heller ikke at de demente setter pris på, sier Borg.

Hun mener at Oslo trenger langt flere ansatte ved sykehjemmene slik at pasientene får en verdig slutt på livet.

- Forholdene er noen ganger helt forferdelige. I fengsel har man krav på én time i luftegården. Er du på sykehjem så kommer du ikke engang ut hvis ikke pårørende kommer på besøk, sier hun.

Hun mener også at Oslo har behov for langt flere støttekontakter og personlige avlastere slik at de som bor hjemme kan komme seg ut.

- Man trenger å kunne gå på tur, besøke kafe og konserter, i det hele tatt opprettholde interessene sine. Det har mye å si for livskvaliteten, sier Borg.

- Følelse av fengsel

Anne Kari Tolo Heggestad ved Høgskolen i Oslo og Akershus har forsket på hvordan de demente selv opplever hverdagen på sykehjem.

– Mine informanter ga uttrykk for at sykehjemmets rammer og rutiner bidro til en følelse av fangenskap og hjemlengsel, sier Heggestad til forskning.no.

Hun sier at helsepersonell alt for ofte ser sykdommen, og ikke mennesket bak sykdommen, og at det er viktig å ikke undervurdere personene.

Nedenfor kan du se Heggestad fortelle om sine funn.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.