RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- En voldsom belastning å leve i utrygghet i mange år

Foto: Inge Lie (Redd Barna)
De snakker norsk og føler seg norske, men frykten for å bli uttransportert henger over dem hele tiden.

OSLO (NTB): Asylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Ellers går det ut over både voksne og barn, viser en ny rapport.

De snakker norsk og mener selv de er norske. De går på skole og i barnehage, de har venner, de leker og gjør lekser. Akkurat som andre barn.

Men hele tiden henger den der som en skygge: Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet. Et land de ikke kjenner.

Redselen gjør asylbarna spesielt sårbare, viser rapporten «Normalitet i limbo. Asylbarn med endelig avslag» som forskningsstiftelsen Fafo legger fram tirsdag i samarbeid med Redd Barna.

- Forekomsten av både psykiske og fysiske problemer er svært hyppig blant familier med avslag på sin asylsøknad, heter det i rapporten.

Last ned og les rapporten her(PDF)

Ønsker rask avklaring
Ved årsskiftet bodde det 1.264 asylbarn med endelig avslag i Norge. Omtrent halvparten av disse, 647 barn, hadde bodd i asylmottak i mer enn tre år.

Å leve med avslag over mange år, og dermed leve i frykt for politiet og utkastelser, tærer på både foreldrenes og barnas psykiske og fysiske helse og påvirker barnas livskvalitet svært negativt, viser rapporten.

Likevel ønsker ikke foreldrene å dra fra Norge før alle anke- og klagemulighetene er uttømt. Av hensyn til barnas framtid må de ha prøvd alt.

- Flere familier etterlyste derfor et asylsystem med en raskere saksbehandling og en hurtig og tydelig avklaring på deres status, heter det i rapporten.

- Systematisk diskriminert
- Dette er den første rapporten som dokumenterer hvordan asylbarn med endelig avslag faktisk har det. Den bekrefter at barna lever en svært vanskelig hverdag. De blir systematisk forskjellsbehandlet, diskriminert og får ikke sine rettigheter ivaretatt, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Ifølge rapporten kjemper barna og deres familier for å leve en så normal tilværelse som mulig. Men dårlig økonomi og mangelen på trygge framtidsutsikter gjør situasjonen svært vanskelig. De som ikke klarer seg så godt, får ikke den hjelpen de trenger, mener Redd Barna.

- Det er på høy tid at norske myndigheter tar grep. Særlig viktig er det å styrke det psykiske helsetilbudet til foreldre og barn. Det er en voldsom belastning å leve i utrygghet i mange år. Barn som søker asyl, inkludert barn med endelig avslag, har like rettigheter som andre barn i Norge, påpeker Raanes.

Kritiserer konkurranseutsetting
Rapporten påpeker også at dagens konkurranseutsetting av asylmottakene virker negativt inn på beboernes livskvalitet. Lavere priser fører blant annet til kutt i fritidsaktiviteter og et mindre kompetent mottakspersonell.

I tillegg blir det ofte lite tid til å følge opp barnefamilier. Det eksisterer også en vegring mot å sende bekymringsmeldinger til barnevernet, noe som har klart negative konsekvenser for barna og deres familier, heter det.

Dette bekymrer Redd Barna.

- Vi trenger å styrke både mottaksdrift, barnevernets rolle og kompetanse, gode helsetiltak og utdanning for barna, sier Raanes. (©NTB)

Les også:

Dette er anbefalingene i rapporten:

* Prosedyrene rundt asylprosessen bør gjennomgås med mål om å skape tydeligere rammer og en mer effektiv saksgang

* Hensynet til barnet, og praksisen på dette området, må tydeliggjøres i lovverket og vedtak.

* Mottakene bør etablere helsetjenester med kompetanse på migrasjonshelse på selve mottaket. Dette må være et lavterskeltilbud og åpent for alle beboere på mottakene, uavhengig av oppholdsstatus.

* Det bør sikres at tvangsutkastelse av barnefamilier skjer på en så skånsom måte som mulig. Politiet bør ikke komme uanmeldt om natten og skal ikke være uniformert. Barna skal få anledning til å ta farvel med sine venner.

* Dagens konkurransesystem rundt mottaksdrift må revurderes. Stadige innskjæringer har negativ innvirkning på beboernes livskvalitet og kompetansen blant de mottaksansatte.

1264 barn lever med avslag

Ved årsskiftet 2012-2013 bodde det 1264 barn med avslag på sin asylsøknad i mottak. Omtrent halvparten av disse, 547 barn, har bodd i norske asylmottak i mer enn tre år.

Rapporten viser at forekomsten av både psykiske og fysiske problemer er svært hyppig blant familier med avslag på sin asylsøknad.

(Kilde: Normalitet i limbo. Asylbarn med endelig avslag)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere