RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Frukten er lovpålagt, lærere er det ikke

Foto: Lars Brock Nilsen
Sist oppdatert:
Venstre-lederen angriper regjeringens lærersatsning.

Venstre-leder Trine Skei Grande er ikke fornøyd med lærersatsingen i Norge.

Tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) i skoleåret 2012–13 viser at 1816 årsverk i den norske skolen ikke hadde tilstrekkelig fagkompetanse. Disse årsverkene er fordelt på mellom 9 og 10.000 lærere.

- Den viktigste innsatsfaktoren for norsk skole er gode lærere. Jeg vil ikke at foreldre skal ha den diskusjonen om hvorvidt de er heldige med læreren eller ikke. Vi må ha lærere som både kan pedagogikken, faget og formidlingen, sier Skei Grande til Nettavisen.

Lurer du på hva du skal stemme? Ta Nettavisens valgomat her.

Skoledebatten har vært et av Venstres viktigste satsingsområder i valgkampen. Over hele Oslo henger plakater med bilde av dagens gjesteredaktør, Trine Skei Grande, og den enkle parolen «Vi satser på skole».

- De satset på andre ting
«Vi vil gjennomføre en rett og plikt til etterutdanning for alle lærere. Utviklingen de siste 10 årene har gått i rekordfart. Undervisningsformer og kunnskapsinnhenting er i dramatisk endring. Derfor trenger vi oppdaterte og motiverte lærere» skriver Venstre-lederen fredag i en kommentar i Nettavisen.

Hun viser til de 9000 lærerne som i dag arbeider med fagområder som er utenfor deres eget kompetanseområde.

- Veldig mange av dem er ganske gode til å jobbe med unger og bør nok bli lærere, men de må få den pedagogikken samtidig. Slik jeg ser det så burde man lage en plan på hver enkelt skole for hvordan man skal få den fagkunnskapen, kombinert med jobben, sier hun.

Hadde dere mer fokus på dette da dere satt i regjering?

- Ja, det var vi som satset på kunnskapsløftet, som handlet nettopp om å satse på etter- og videreutdanning til lærere. Utfordringen nå handler om at satsingen til regjeringen har gått på helt andre ting enn lærere.

Ifølge Utdanningsforbundet står lærerassistenter helt uten utdanning for nesten halvparten av all spesialundervisning i grunnskolen. De ser svært alvorlig på saken. Undervisning til elever med særbehov krever ekstra mye.

- Det er veldig dumt, men det er billig, og det er vanskelig å få kvalifiserte lærere. Det er veldig få søkere mange steder, spesielt i distriktskommunene, sier Skei Grande.

Skulle gjerne hatt pedagogikk
Venstre-lederen er selv utdannet lærer med grunnfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Trondheim, mellomfag i statsvitenskap og grunnfag i historie fra Universitetet i Oslo i 1992.

Også hun måtte gå på jobb uten pedagogikk da hun jobbet som lærer ved Levanger videregående skole fra 92-94, før det bar inn i organisasjonslivet og senere yrkespolitiker på heltid.

- Jeg kan de fagene, men verken fagdidaktikken eller pedagogikken. Da er du en grei foreleser, men ikke nødvendigvis en god lærer. Når du kommer til klasser der det er lærerutfordringer, og når du også skal jobbe med kunnskapsløftet, så setter nok det strengere krav til lærerne, også i forhold til den faglige strukturen enn hva det gjorde da jeg foreleste pensum.

- Jeg skulle gjerne ha hatt den ped-en fordi at det tror jeg hadde økt autoriteten min i klassen og gjort meg mye tryggere på alle de avgjørelsene jeg måtte ta i klasserommet.

Ufaglært leksehjelp
«Vi vil øke investeringene i etter- og videreutdanning av lærere til 1 milliard kroner i løpet av stortingsperioden. Dette betyr at nær 4000 lærere vil kunne få tilbud om videreutdanning hvert år.» lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider.

Skei Grande er ikke imponert.

- Det er omtrent som det er i dag, og da tar det vel 20 år før alle får etter- og videreutdanning, sier Venstre-lederen, som har vært åpen på at hun ønsker å bli undervisningsminister i en borgerlig regjering.

Hun legger til at den rødgrønne regjeringen har utvidet det ukentlige timetallet med åtte timer, men at man ikke har kompensert med lærere som kan fylle dem. Slikt fører til at det ofte er ufaglærte som står bak utvidelsen av skoledagen og til leksehjelp, mener Skei Grande.

Det er ikke mangel på lærere i Norge. Ifølge Utdanningsforbundet finnes det 37.000 med lærerutdanning i Norge, som ikke jobber i klasserom. Grunnen til at de slutter, er at de føler at de ikke får gjort jobben sin skikkelig, ifølge forbundet. Arbeidsbyrden blir for tung med for store skoleklasser, og for få kolleger som deler ansvaret.

Brukt 1,2 milliarder på frukt
- Hvem som helst kan være leksehjelpere i norsk skole. Det er ingen fagkrav for å være det. Du kan bruke rengjøringspersonalet til å jobbe med lekser.

- Dessuten har de har brukt ganske mange hundre millioner, opptil 1,2 milliarder på frukt.

Regjeringens frukt- og grønt-vedtak kom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2007. I dag har kommunene plikt til å servere frukt og grønt til skoleelevene i grunnskolen.

Venstre mener at skolene selv bør få bestemme om de vil ha skolefrukt eller bruke pengene på andre ting.

«I stedet for å ha en lovpålagt leksehjelpsordning med ufaglærte til de som trenger det minst, så vil jeg gi frihet til å organisere leksehjelpen lokalt. I dag er det ikke lov» skriver Skei Grande i sin kommentar i Nettavisen.

- Det er mange kommuner der Venstre-folk har prøvd å omdisponere fruktpengene til en eller to lærerstillinger ekstra, men da får dem nei av fylkesmannen, for frukten er lovpålagt, lærere er det ikke, sier hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere