RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Håper å få svaret vi har ventet på i tolv år

Nå skal Oslo tingrett avgjøre Tunc-familiens videre skjebne i Norge.

LILLESAND (Nettavisen): Rettssaken som starter i Oslo tingrett tirsdag kan avgjøre framtida til familien Tunc i Lillesand. Til sommeren har de bodd tolv år i Norge. Det har vært et liv på vent, et liv i frykt for å bli sendt ut og et liv i håp om å få bli.

Barndom på asylmottak
Den eldste av de fem barna, Jasmin, er nå 18 år, har tilbrakt hele sin barndom på asylmottak og går nå det siste året på videregående skole. Yngstemann Yasin er åtte år og er født i Norge. Myndighetene vil imidlertid ha mor Cemile Tumenci og barna ut av Norge. De siste avslaget på omgjøring av vedtaket om opphold kom i august i fjor.

Familiens advokat Joar Heide i advokatfirmaet Ræder vil i tingretten hevde at myndighetene bygger på feil informasjon i sitt vedtak. Han har i forkant av rettssaken gått hardt ut mot statens bevisføring i saken.

- Dersom barna i denne saken ikke skal få bli som følge av sin tilknytning til Norge, er det vanskelig å se hvem som skal kunne få bli, uttalte han til Nettavisen tidligere i høst.

Les også: - Dette er ren staffasje

Advokatdugnad
Dette er den siste i en rekke saker som er ført gjennom Advokatforeningens prosedyregruppe. Gjennom en større advokatdugnad har de sørget for fri sakførsel til utlendinger og asylsøkere som har ønsket å prøve lovligheten av Utlendingsnemndas (UNE) vedtak, blant annet om lengeværende barns rettsstilling i Norge.

I de sju årene advokatdugnaden har vært i sving har de gjennomgått totalt 1755 vedtak. Det er henvist 71 saker til rettslig prøving. Gruppa har fått medhold ved dom eller omgjøring av UNE i 70 prosent av sakene. Gruppens leder, advokat Arild Humlen, vant i mars i år fram i Nathan-saken i tingretten.

- De kjenner bare Norge
Dersom Tunc-familien taper i Oslo tingrett, vet mor Cemile ikke hva de skal gjøre.

- Hvor skal jeg reise med barna? Jeg har ingen steder. Jeg har ingenting i Libanon, heller ikke i Tyrkia eller Tyskland. Det eneste jeg har er mine barn. De kjenner bare Norge, språket deres er norsk. De kan ikke tyrkisk og forstår bare litt arabisk, sier mor Cemile når vi noen dager før rettssaken møter henne hjemme i Lillesand, der asylmottaket har sørget for bosetting av familien inntil videre.

Barnas far, Cemiles ektemann, er allerede tvangsreturnert til Tyrkia.

Kom som tenåring til Tyskland
Cemile sier hun ikke vet hvorfor bare han ble sendt ut og ikke alle. Selv kommer hun opprinnelig fra Libanon.

- Jeg er født i Libanon. Jeg flyttet med foreldrene mine til Tyrkia, så til Tyskland. Jeg var mellom 16 og 17 år da jeg kom til Tyskland. Der giftet jeg meg og fikk barn, sier hun.

Hun viser oss et bilde tatt av de da fire barna like før de kom til Norge.

- Det eneste jeg ønsker er et ordentlig liv med barna mine, at vi kan leve som normalt, sier moren.

Det er satt av to dager til rettssaken, og Cemile og de to eldste barna, døtrene Jasmin (18) og Gasali (16) skal vitne. De andre barna blir igjen hjemme.

- Den yngste sønnen min ville være med. Han sa han ville snakke med dommeren som skal avgjøre saken og si til ham, «Jeg er jo norsk. Jeg er født her. Det er urettferdig hvis vi blir sendt ut av Norge», sier moren med et lite smil.

- Dere har mange bekymringer. Hva gleder deg i hverdagen?

- Trenger trygghet
- Jeg har barna mine her hos meg. De går på skole. De har det bra på skolen. Det eneste de trenger er trygghet for at de kan bli her i Norge. Da kan de slappe av og begynne på livet sitt, sier hun. Hun forteller om skuffelser barna opplever når de for eksempel ikke kan bli med klassen på skoletur til utlandet fordi familien ikke har lovlig opphold i Norge.

- Barna kommer ofte med spørsmål til meg om hva som skal skje, men jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg sier bare at jeg vet ikke, men at vi håper.

Hun sier hun er svært spent på utfallet av rettssaken.

- Jeg håper å få det svaret vi har ventet på i tolv år og få starte på livet vårt. Jeg håper at ikke barnas framtid skal bli ødelagt. Det eneste jeg ønsker er å få et ordentlig liv, sier hun.

Eldstedatter Jasmin er like spent og har tenkt mye på hva hun skal si når hun får vitne i rettssaken.

- Jeg vil prøve å få dem til å forstå at dette handler om mine søsken. Jeg håper de tar hensyn til dem, sier hun.

Russenavn: «Fighter»
Hun går siste året på Møglestu videregående skole i Lillesand og er russ til våren. Hun har talt familiens sak ved flere anledninger. Medelevene har gitt henne kallenavnet «Fighter» fordi hun står på og kjemper.

- Hva er dine drømmer for framtida?

- Jeg ønsker å studere ved universitetet. Jeg har lyst til å bli noe stort, hjelpe folk og støtte de som er i en vanskelig situasjon.

Jasmin innrømmer at det kan være vanskelig å konsentrere seg om skolearbeidet når familiens situasjon er så usikker.

- Jeg vil ikke at det skal ødelegge utdanningen min, men jeg tenker på det hele tida. Jeg tør ikke sove over hos venner. Jeg tenker at hvis det skjer noe i kveld, så skal jeg være der sammen med familien min.

18-åringen forteller at familien får god støtte i lokalsamfunnet.

- I går møtte jeg en venninne. Hun kom bort og ga meg en klem. Det er positivt, sier hun.

I Lillesand er det nå opprettet en støttegruppe for familien, og det er satt i gang en kronerulling for familien i forkant av rettssaken, skriver Lillesands-Posten.

Mor Cemile sier den støtten de opplever er viktig for dem.

- Det betyr mye for oss. Bare det at folk hilser, gir oss et smil. Det er nok for oss. Jeg vil takke alle som tenker på oss og støtter oss, sier hun til Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere