- Historieløs tiggerdebatt

Foto: (Byarkivet)

- Tiggeforbud er som å vekke løsgjengerloven til live igjen, mener historiker.

04.05.13 13:51

OSLO (Nettavisen): Det går ikke an å diskutere tiggeforbud og romfolkets situasjon i Norge løsrevet fra historien, mener historiker Johanne Bergkvist.

Hun trekker paralleller fra forslaget om tiggeforbud nå og sigøynerparagrafen som ble opphevet i 1956 og løsgjengerloven som ble opphevet i 2006.

- Innfører Norge et tiggeforbud, slik politikere fra flere partier nå tar til orde for, blir det på mange måter som å vekke den gamle Løsgjengerloven til live igjen. Hvis man også gjør som Per Sandberg i Fremskrittspartiet foreslår og gir politiet hjemmel til å stanse grupper med romfolk på landegrensen, blir det som å gjeninnføre den gamle sigøynerparagrafen, sier Bergkvist.

Les også: - Tiggerne er eliten

Mørk historie
Paragrafene hun viser til har en mørk historie i Norge. Sigøynerparagrafen bidro til å sende norske romfolk i nazistenes hender allerede i 1934, og senere ble gruppen hardt rammet i utryddelsesleirene.

- Kriminalpolitikk mot fattigdom
- Vi har lært lite av historien og erfaringene med å føre en kriminalpolitikk mot fattigdom om vi nå innfører et tiggeforbud. Det vil være å skru klokka tilbake, hevder hun.

Bergkvist arbeider på Byarkivet i Oslo, har forsket på tiggingens historie og på rom- og romanifolkets historie.

- Historisk sett er det ikke så lenge siden tiggingen var mye mer utbredt enn i dag. For 100 år siden var det mange som tigget i Oslos gater, og mange som har drevet med slektsforskning vil finne forfedre som levde i fattigdom, påpeker hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Jørgen Berge (Mediehuset Nettavisen)

Tiltak mot dårlig moral
Bergkvist forteller om Løsgjengerloven som ble opphevet som en utdatert lov i 2006. Den var en videreføring av tidligere fattiglover som slo ned på tigging og leddiggang. Datidas lovgivere så ifølge Bergkvist bort fra de strukturelle sidene ved fattigdommen. Man betraktet fattigdom og leddiggang som et utslag av dårlig moral. Tiltakene var deretter.

- Langt inn på 1900-tallet hadde vi arbeidsanstalter som skulle oppdra de fattige. Prinds Christian Augusts Minde med blant annet Mangelsgården i Storgata 36 var en slik arbeidsanstalt med flere tusen dømte årlig. Vi hadde også en arbeidsanstalt på Jæren som var i drift fram til 1970-tallet. Norsk Misjon Blant Hjemløses arbeidskoloni på Svanviken i Eide kommune for norske romanifolk/tatere ble først nedlagt i 1989.

Les også: Frelsesarmeen: Skjev debatt om romfolk

Nektet innreise
Det norske samfunnet har ingen stolt historie når det gjelder behandlingen av minoritetene romfolk/sigøynere og romanifolk/tatere, slår historikeren fast.

- På 1930-tallet stengte man grensene og nektet rom med norsk pass å komme inn. 68 personer fra denne gruppen ble sendt til Tyskland og havnet i en interneringsleir utenfor Hamburg. Dette var i 1934, på et tidspunkt da nazistene hadde begynt å opprette konsentrasjonsleire. Dette var den første rene sigøynerleiren, forteller hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Kristoffer F. Lepperød

Selv om oppholdet i denne leiren ble kortvarig, var det som kjent verre ting i vente for gruppene nazistene ville forfølge. Tallene er usikre, men anslagsvis 500.000 til 1,5 millioner romfolk ble drept i konsentrasjonsleirene i løpet av krigsårene. Norske rom var blant disse. De var norske statsborgere, men fikk ikke komme inn i Norge på grunn av sigøynerparagrafen. De som overlevde måtte også kjempe for å komme inn i Norge igjen etter krigen.

- Som et åpent sår
- Dette er den dag i dag som et åpent sår i forholdet mellom norske rom og norske myndigheter. Norske romforeninger har bedt om en unnskyldning og venter fortsatt på svar. Det har ikke vært noe ordentlig oppgjør i forhold til forfølgelsen av rom verken i Norge eller i Europa, sier Bergkvist til Nettavisen.

I anslaget av hvor mange rom som ble drept under krigen er det flere grupper medregnet. I Tyskland bruker de roma og sinti, som tilsvarer skillet mellom rom og romanifolk i Norge. Når det gjelder norske romanifolk/tatere ble noen arrestert og satt i leire i Norge, noen få sendt ut til tyske/polske konsentrasjonsleire og mange rømte til Sverige i krigsårene. NS-regimet hadde planlagt en endelig løsning også for denne gruppen. Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt har skrevet om dette i tidsskriftet Tobias, «En endelig løsning på taterplagen».

***

FAKTA: Om romfolkets historie i Norge

* Norske myndigheter erklærte på 20-tallet alle sigøyneres statsborgerskap for ugyldige.

* I 1927 fikk Norge en ny og strengere Fremmedlov. I lovens såkalte sigøynerparagraf het det: «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket».

* I 1930 reiste alle registrerte sigøynere ut av Norge etter rykter om at Den norske omstreifermisjon ville ta barna og sende de voksne til arbeidskoloni.

* Adolf Hitler kommer til makten i 1933, og samme år åpnet den første av nazistenes konsentrasjonsleire.

* I 1934 ble et følge med familiene Karoli, Josef og Modest nektet innreise til Norge til tross for at familiefedrene var født i Norge og hadde hatt norsk pass i mer enn tjue år.

* Gruppen av norske romfolk ble av danske myndigheter transportert til Tyskland hvor de blir internert i arbeidsleiren Altona utenfor Hamburg, den første rene konsentrasjonsleiren for sigøynere.

* Etter tre måneder ble fangene deportert til Belgia. Fram til de store arrestasjonsbølgene i 1942 og 1943 oppholdt de seg i Belgia og Frankrike hvor de igjen ble arrestert og sendt til ulike arbeids- og utryddelsesleire, blant annet Auschwitz.

* Da Norge ble okkupert i 1940 var det få romfolk landet.

* Den norske gruppen av romfolk ble hardt rammet av nazistenes utryddelsesforsøk. Av en gruppe på 68 norske romer ble 56 menn, kvinner og barn drept i nazistenes konsentrasjonsleire. Kun tolv overlevende er kjent.

* Tallene er usikre, men ifølge anslag ble mellom 500.000 og 1,5 millioner mennesker av rom- og romanifolket drept i nazistenes konsentrasjonsleire i løpet av krigsårene.

* Etter frigjøringen fra konsentrasjonsleirene var norske romfolk fortsatt statsløse. Den norske fremmedlovens sigøynerparagraf hindret de overlevende å vende tilbake til Norge. I 1957 fikk Polikarp Karoli som den første av tre overlevende brødre fra Karoli-familien norsk statsborgerskap etter å ha kunnet dokumentere at både foreldrene og han selv var født i Norge. Den siste saken om oppholdstillatelse og statsborgerskap for statsløse sigøynere med norsk tilknytning ble avgjort i 1972.

(Kilde: Byarkivet, Johanne Bergkvist)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.