RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Hvis folk kjøper ferdigkuttet salat fremfor et salathode, øker også prisene

MANGE SVAKHETER: Professoren påpeker mange svakheter ved en fersk rapport om matpriser.
MANGE SVAKHETER: Professoren påpeker mange svakheter ved en fersk rapport om matpriser. Foto: Heidi Schei Lilleås
Sist oppdatert:
Professor Nils-Henrik M. von der Fehr slakter fersk matprisrapport.

SOLLI PLASS (Nettavisen): Mandag ble en rapport utarbeidet av Oslo Economics, på bestilling av Dagligvareleverandørenes forening, presentert.

- I denne rapporten kan det ikke konkluderes med at forbrukerne blir skviset. Hvis det var det Dagligvareleverandørenes forening ønsket seg, har de ikke fått den konklusjonen, sier professor Nils-Henrik M. von der Fehr i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.

- Det går heller ikke an å konkludere med det motsatte, legger han til.

Du kan lese hele rapporten her.

Motsatte konklusjoner

Det ble fremsatt påstander om at dagligvareprisene ut mot forbruker har økt med 6 prosent, mens prisene inn til dagligvarehandelen økte med 4 prosent - i perioden september 2011 til mai 2014.

Virke slår i bordet med Statistisk Sentralbyrås (SSB) konsumprisindeks, som viser at prisene på matvarer og alkoholfri drikkevarer mot forbruker økte med 4,3 prosent, mens prisene inn til dagligvarehandelen økte med 7,4 prosent - i denne perioden.

- For snevert utvalg

Von der Fehr har lest hele rapporten:

- Den fanger ikke opp utviklingen til over to tredjedeler av markedet, sier von der Fehr i et seminar hos Virke tirsdag formiddag - og legger til at:

- SSB sier det stikk motsatte av rapporten, hvilket antyder at vareutvalget ikke er dekkende. 

Professoren mener mye som er relevant for å forstå «marginer», er utelatt i rapporten:

- Rapporten ser blant annet ikke på lønnsfaktoren. Den kostnadskomponenten ville isolert sett bidratt til å trekke opp prisene fordi lønnen for ansatte i varehandelen økte med 8,8 prosent fra 2011 til 2014, ifølge SSB.

- Misvisende

- Hvordan bør denne rapporten leses, von der Fehr?

- Jeg synes denne rapporten skal lese med skepsis i forhold til den analysen Oslo Economics har gjort. Det den tilsynelatende viser er at marginene på et utvalg av produkter har økt, men det kan det være så mange grunner til. Hvis folk kjøper ferdigkuttet salat fremfor et salathode, går prisene opp. Det har ikke noe med konkurranse og marginer å gjøre, sier professoren til Nettavisen.

- Så en må være veldig forsiktig med å bruke analysen til å trekke konklusjoner om hvordan markedet fungerer. Det er det ikke grunnlag for, sier han.

Prisutviklingen ifølge SSB, illustrert med grafer.

- Snevert

Von der Fehr påpeker en rekke metodiske problemer med rapporten:

- Her er det tatt et utvalg produkt, hvor man har sett på gjennomsnittspris inn og gjennomsnittspris ut - og kalt differansen «margin». Det er greit nok. Men - det gir ikke innsikt i markedet, sier ingenting om konkurransesituasjonen eller overskuddene. Lønnsutviklingen er holdt utenom, og den har vokst mye raskere enn prisene, bemerker von der Fehr.

Von der Fehr påpeker mange svakheter, her er noen av dem.

- Det tyder på at overskuddet har gått ned. På den annen side - Ikke godt å si hva vi lærer av å se på en liten flik av et lite flik av markedet.

- Å forstå nøyaktig hva de har gjort, er vanskelig. Når det gjelder metoden som er brukt, blir det beskrevet på en lite tilgjengelig måte. Svakheten er ikke arbeidet - men konklusjonen. Det er det ikke grunnlag for.

- Alltid en fare at man bommer

- Når det gjelder all statistikk og indekser, er faren at man bommer på vareutvalget. Hvis man ikke får med seg hvordan verden endrer seg, kan konklusjonen bli helt feil.

- Oslo Economics har tatt utgangspunkt i medlemsmassen til Dagligvarehandelen, noe som er metodisk uheldig. Samtidig var de nødt til å få innkjøpspriser fra medlemmene fordi andre ikke vil ikke gi fra seg slike sensitive data, sier han.

- Må gå bak tallene

- Hva bør Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet gjøre?

- De må gå bak tallene, ikke bare hive seg på slike utspill som kommer. Av og til aner man at aktørene er styrt av sin agenda, og dermed lett griper til konklusjoner som passer eget syn. Men - her må de være forsiktige og gjøre sine egne ordentlige analyser. Det kom en rekke forslag som kom i kjølvannet av Matkjedeutvalget, ville gjort vondt verre. Så slike analyser må ikke tas for god fisk, sier von der Fehr.

Konkurransetilsynet - avventende

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen hos Konkurransetilsynet sier de vil lese den nye rapporten nøye.

- Hvis det viser seg at marginene øker, kan det tyde på svekket konkurranse, er alt han vil si - foreløpig.

Rema 1000: - Vil ha økonomisk studie

Administrerende direktør Ole Robert Reitan i REMA 1000 tar til orde for en faglig økonomisk studie av hele den norske verdikjeden for mat:

- Mens matprodusenter ofte legger skylden på leverandører, og leverandører skylder på matvarekjedene, matvarekjedene skylder på innkjøpsbetingelser, legger Landbruksministeren ansvaret på kjedene – og konkurransemyndighetene legger ansvaret på det norske grensevernet. Til slutt blir alle stående å peke på hverandre. Norske forbrukere er ikke tjent med dette og heller ingen av aktørene i den norske verdikjeden for mat, sier Reitan.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere