RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Innvandringen redder bygdene

Sist oppdatert:
- Vi må ta vår del av den nasjonale dugnaden, sier varaordfører (H).

Totalt 19.540 flyktninger skal nå bosettes i Norge.

Noen kommuner har sagt nei, mens andre tar imot langt flere enn det kommunens størrelse skulle tilsi.

I Nettavisens bosettingskart kan du finne ut hvor mange flyktninger som kommer til din kommune.

- Må ta vår del av dugnaden
En av kommunene som tar imot mange flyktninger, sammenlignet med antall innbyggere, er Evja og Hornnes i Aust-Agder.

De har sagt ja til å bosette 10 flyktninger årlig - i år og de to neste årene.

- Vi har tatt en stor andel flyktninger i forhold til andre kommuner. Det har vært en villet politikk i den forstand at man ønsker å hjelpe de som den norske stat vil ta bare på, sier varaordfører Finn Bjørn Rørvik (H).

Varaordfører Finn Bjørn Rørvik (H) mener innvandringen redder Bygde-Norge.

Rørvik påpeker samtidig:

- Vi må ta vår del i den nasjonale dugnaden som dette er, sier han.

- Hadde ikke fått økning
Rørvik er langt fra kritisk til sine nye sambygdinger.

Han mener innvandringen rett og slett redder bygde-Norge.

- I vår kommune har vi klart å få til en befolkningsøkning. Uten immigrasjon så hadde vi ikke fått den økningen vi har hatt de siste ti årene, sier Rørvik.

Les også: Her skal flyktningene bo

Les også: - Flyktningene er en berikelse for lokalsamfunnet

Evje og Hornnes har i dag 3500 innbyggere, etter å ha snudd en nedadgående utvikling i folketallet.

- Hvis du tar bygda vår, som har nesten 3500 innbyggere, så er mellom 10 og 15 prosent førstegangs innvandrere, sier han.

- Har innvandrerne mye å si for din kommune?

- Selvfølgelig. De tilfører oss kompetanse og arbeidskraft, og opprettholder næringslivet. De går inn i de jobbene som nordmenn har reist fra, og heller har tatt i byene, sier Høyre-politikeren.

- De unge flytter til byene
Som i mange andre kommuner, opplever de at unge flytter til byene.

- De unge ønsker i stor grad å bo i store byer. Det er distrikts-Norges utfordring. Gjennomsnittsalderen i distriktene går stadig opp, så det blir en veldig vond spiral. Det er ikke så lett for politikere å snu dette, mener Rørvik.

Derfor er innvandringen, deriblant flyktningene, redningen.

- Immigrasjonen redder bygdene. Det hadde ikke blitt så mange flere nordmenn uten immigrasjon. Tenk hva vi har fått av leger, tannleger og sykepleiere fra andre land. Ferdig utdannede folk som har høy kompetanse. Klart at dette har gevinst for nasjonen, sier han.


Han mener den utenlandske arbeidskraften er viktig for å opprettholde bedriftene i distriktene.

- Alle landets kommuner ønsker vekst, men det er ikke slik det er. Det er de sentrale områdene som har vekst. Derfor er næringslivet i distriktene avhengig av immigrasjon, sier Rørvik.

Den største folkegruppen som kommer til Evje og Hornnes, er polakker.

- Trenger ikke være uvilje
- 51 kommuner sier nei til mottak. Hva tenker du om det?

- Det kan være sammensatt. Det kan være at de ser at de ikke klarer å ivareta dem slik de ønsker, så det trenger ikke være en uvilje. Klart det er en veldig utfordring for mange kommuner å løse denne oppgaven, og noen trenger kanskje en pustepause, sier han.

Også hans kommune sa ett år nei.

- Vi har også hatt en pustepause, for å kunne komme i balanse i forhold til de oppgavene vi skulle løse, sier Rørvik.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere