*Nettavisen* Nyheter.

- Jan Tore Sanner torpederte seg selv

Arbeiderpartiets Helga Pedersen gir kommunalminister Jan Tore Sanner det glatte lag i et innlegg i Nettavisen (arkivfoto). Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

Kommunalministeren har vært flink til å lage retorikk i kommunereformen, men mindre til stede med praktisk politikk, skriver Ap-politiker Helga Pedersen.

Frivillighet

av Helga Pedersen , kommunalpolitisk talsperson Arbeiderpartiet

Slagord og språkbruk av store dimensjoner fra regjeringen har bidratt til at noen har gått så langt som å hevde at sammenslåinger av kommuner faktisk er regjeringens prestisjeprosjekt. Med alle uttalelsene de siste årene om såkalte «robuste» kommuner, bygde det seg opp store forventninger. Og ute i landet var det en del som var spent da Jan Tore Sanner i vår skulle legge frem resultatet fra sitt arbeid i over et og et halvt år. «Nye» og «større» oppgaver til kommunene ble fra regjeringens sin side presentert som selve grunnlaget for at kommunene skulle vurdere sammenslåing.

Bakgrunn: Ap vil torpedere kommunereformen

Sanner torpederte seg selv

Historien ble til slutt som fjellet som fødte ei mus da kommunalminister Jan Tore Sanner presenterte det magre resultatet av kommunereformens «oppgavemelding.» På et overordnet nivå kan resultatet beskrives med tre ting: varsel om enda mer utredninger, småplukk og administrasjon av rent regelstyrte oppgaver som har lite med politikk å gjøre. Borgerlig vigsel er et eksempel på en slik oppgave. Det er helt greit at kommunene må utføre denne jobben. Endrer lokaldemokratiet gjør det derimot ikke. Erkjennelsen spredte seg raskt rundt om i landet, en kommune vil fortsatt være kommune til tross for regjeringens mange store ord, spaltemetere med retorikk og over halvannet år med arbeid. Sanner torpederte med andre ord sin egen reform allerede i vår.

Resultat som var så magert, ble kanskje grunnen til at regjeringen nå velger å bryte opp enkelte tjenester som selv tunge fagmiljøer sier rett ut kan medføre en risiko for dårligere tjenester til folk. Å flytte rundt på tannleger mellom fylker og kommuner er et slikt eksempel. Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge i dag holder et høyt nivå internasjonalt. Den offentlige tannhelsetjenesten er i dag demokratisk styrt av fylkene, og tannlegeforeningen har fortalt regjeringen at oppstykkingen av tannhelsetjenesten kan gå utover innbyggerne. Det mest interessante med dette eksempelet er at det viser en regjeringen som ikke levde opp til sine store ord. Dermed ble det viktigere for dem å vise at noe skjer, heller enn innholdet i det som skjer. Kanskje blir en dårligere tannhelsetjenesten dermed en del av prisen folk til slutt må betale for prestisjereformen?

Arbeiderpartiet har aldri støttet reformen

Kommunalministeren har vært flink til å lage retorikk i kommunereformen, men mindre til stede med praktisk politikk. De bruker bevisst omfattende dobbeltkommunikasjon. Det sier at reformen skal være frivillig. Samtidig er målet deres å få folk i kommunene til å tro at det ikke finnes noe valg og dermed presse frem sammenslåinger - også der man lokalt mener at det ikke gir noen gevinst. Reformopplegg som bygger på at kommuner til syvende og sist skal kunne sammenslås med tvang, har vi i Arbeiderpartiet tatt avstand fra helt fra starten. Allerede våren 2014 skrev vi i kommunalkomiteens innstilling til kommuneproposisjonen at vi var i mot tvang, og at vi derfor heller ikke kunne støtte regjeringens kommunereform slik den ble fremlagt. Dette er et av de viktigste poengene i hele debatten: Det er selvfølgelig fint mulig å være positiv til at kommunene vurderer hvilke grenser de er tjent med, og samtidig gjøre en selvstendig vurdering av hvordan regjeringen jobber med sin kommunereform.

Samtidig med vedtaket i Stortinget for godt over et år siden understreket vi at de økonomiske støtteordningene måtte gis lengre varighet. Det er altså heller ikke noe nytt med det standpunktet. Rent saklig er det naturligvis det riktige dersom man faktisk ønsker vellykkede frivillige sammenslåinger. Og undersøkelser fra blant annet fra Distriktssenteret viser at vellykkede sammenslåinger har kommet i stand som følge av lokale initiativ. De har vært godt planlagt. Man har gått i dybden på hvor arbeidsplasser skal ligge og hvordan oppgaver skal løses i detalj innenfor de eventuelt nye grensene. Slik nøktern informasjon skal du lete lenge etter i alt som regjeringen har sagt og skrevet om kommunereformen. Dermed er det ikke rart at mange lokalt folkevalgte lurer på hva som er relevant å tenke igjennom når de vurderer kommunegrensene. Resultatet er folkevalgte som må gå fra det ene møtet til det andre uten noen klarhet. Oppslutningen om prestisjeprosjektettil regjeringen blir naturligvis borte.

Ulike mål

Men det er dessverre et mønster som ser ut til å gå igjen – regjeringen måler ikke arbeidet med kommunestrukturen ut fra om eventuelle sammenslåinger blir vellykket eller ei. Når Jan Tore Sanner går av som kommunalminister, kommer han til å måle «suksess» med et enkelt tall - antall kommuner i landet. Jo færre, jo bedre, mener han. Men teoretiske tallstørrelser som 100 kommuner, eller en oppdiktet minimumsgrense på 15000 innbyggere i hver, er mildt sagt en avsporing i vårt langstrakte land.

Arbeiderpartiet og regjeringen har ulike syn på hva vi er ute etter med eventuelle endringer i kommunestrukturen. Med ulike målsettinger skilles våre veier, og det har bare blitt tydeligere og tydeligere etter hvert som det såkalte prestisjeprosjektet til regjeringen har blitt kjent. Det er helt legitimt i politikken å ha ulike standpunkt. For vår del har hele tiden understreket at vi er for frivillige sammenslåinger dersom innbyggerne mener det vil gi bedre tjenester. Det er en holdning som står seg.

Arbeiderpartiet tok også eget initiativ til en egen prosess om den administrative inndelingen i hovedstadsområdet. Kanskje den reelt sett viktigste begrunnelsen for en endring i kommunestrukturen er faktisk ikke kommuner med færre innbyggere slik som det ofte blir hevdet, men det er tvert i mot behovet for å se transport og areal i sammenheng der befolkningen vokser mest. Men Høyre og Frp med Jan Tore Sanner i spissen stemte forslaget ned. Sanner og Høyre i Bærum vil ikke diskutere sammenslåing med Oslo. Talsmannen for sammenslåinger i øst og vest, nord og sør, ønsker ikke en reell diskusjon om reformen i sin egen bakgård.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag