RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg vil helst ikke tenke på det

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Jasmin Tunc (18) - født i Tyskland og oppvokst i Norge - forklarte i tingretten hvorfor hun ikke vil til Tyrkia.

OSLO TINGRETT (Nettavisen): - Jeg vil helst ikke tenke på det, sa 18 år gamle Jasmin Tunc da hun tirsdag vitnet i sivilsaken Oslo tingrett og fikk spørsmål om hva hun tenker rundt det å bli sendt til Tyrkia.

Avslag på avslag
Regjeringsadvokat Alf Henrik Evjenth Kolderup mener det ikke kan være noen tvil om at Jasmin og hennes familie med fire yngre søsken og mor Cemile Tumenic er pliktige til å forlate landet. I tingretten lekset han opp alle avslagene familien har fått siden de kom til Norge, 15 vedtak i alt.

Statens advokat bestrider ikke at barna i Tunc-familien nå har en sterk tilknytning til Norge. Av de mye omtalte «lengeværende» asylbarna er det ingen som har vært her lenger. Men Kolderup mener hensynet til barnas beste er tilstrekkelig veid i forvaltningen mot innvandringspolitiske hensyn, og han advarer mot signaleffekten dersom familien får bli.

- Skulle ha reist ut
Han kalte det et paradoks at grunnlaget for langvarig opphold i dette tilfellet skyldes at familien ikke har etterlevd lovlige fattede vedtak. Han poengterte gang på gang at familien skulle ha reist ut frivillig.

- At barna har røtter som nå må brytes er et onde foreldrene har påført dem, sa Kolderup i retten.

Barndom på asylmottak
18 år gamle Jasmin er født i Tyskland, men har vokst opp i Norge og har hele sin skolegang her. Hun går siste året på allmennfag på Møglestu videregående skole i Lillesand og er russ til våren. Yasin (8) er yngst av de fem barna og er født i Norge. Alle barna snakker norsk. De eldste kan forstå litt arabisk, men snakker det ikke.

Mor fra Libanon
Moren Cemile er født i Libanon og kom til Tyrkia med sine foreldre som var flyktninger. Etter noen år kom de seg til Tyskland. Der ble hun gift og fikk barn. Men familien kom til Tyskland med falske papirer, og oppholdstillatelsen ble senere trukket tilbake. Norske myndigheter vil sende henne og barna til Tyrkia og mener hun er tyrkisk statsborger. De ble forsøkt uttransport i 2005, men uten hell. At de hadde «motsatt seg» uttransporteringen, slik det ble formulert i senere vedtak, var likevel ikke en dekkende beskrivelse, innrømmet regjeringsadvokaten. Han mente imidlertid at familien ikke i tilstrekkelig grad hadde bidratt til å forklare for tyrkiske myndigheter sin tilknytning til Tyrkia. Når det gjaldt faren i familien fikk norske myndigheter den bekreftelsen de var ute etter på tyrkisk statsborgerskap og han ble senere uttransportert.

Faren ble sendt til Tyrkia
Moren og barnas forhold til faren og deres tanker om en mulig gjenforening er en faktor som kompliserer denne saken. Det ble anmodet om lukkede dører og referatforbud under moren og døtrenes forklaring i retten på dette punktet. Dommer Ingmar Nestor Nilsen ville ikke etterkomme dette, og retten fikk dermed heller ikke hele historien. Presse og tilhørere fikk høre mor og døtre forklarte seg greit om de fleste forhold, men på dette punktet var de svært tilbakeholdne.

Peker på «barnets beste»
Familiens advokat Joar Heide sier staten var i sin fulle rett til å avslå asylsøknaden fra familien i 2003. Vedtaket som skal prøves for retten er UNES vedtak av 21. juni i år der omgjøringsbegjæringen avslås. Heide anførte i sin innledning i retten at det er snakk om uriktig lovforståelse, saksbehandlingsfeil og at hensynet til «barnets beste» etter barnekonvensjonen ikke er tilstrekkelig vurdert.

Vil ha vedtaket opphevet
- Vi mener hensynet til barnas beste ikke er vektet tilstrekkelig og dessuten at det er en rekke feilslutninger i UNEs vedtak. UNE mener foreldrene har opptrådt galt og at at hensynet til «barnets beste» derfor må vike. Men vi mener også selvstendig at dette fører til at vedtaket må oppheves, sier Heide til Nettavisen.

- Jeg vil bare være et sted hvor barna kan vokse opp. Jeg har ingenting i Libanon, ingenting i Tyrkia, forklarte moren på spørsmål om hvorfor hun ikke har etterkommet beskjeden om å reise ut av landet. Hun forklarte at hun ser mørkt på det å skulle dra til Tyrkia.

Eldstedatteren Jasmin sa at hun vil kjempe for at hennes søsken ikke skal miste de mulighetene hun har mistet i sin barndom. Om utsiktene til en «retur» til Tyrkia, et land hun aldri har vært i, sa hun dette i retten:

- Jeg kjenner ingen der. Jeg vet ikke hva vi kan gjøre der. Jeg har ingen venner der, og vi har lite kontakt med vår familie der.

Fri sakførsel
Søksmålet er en del av Advokatforeningens prosedyregruppes dugnad for de lengeværende asylbarna.

I løpet av årene dugnaden har pågått er det gitt fri sakførsel til utlendinger og asylsøkere som har ønsket å prøve lovligheten av Utlendingsnemndas (UNE) vedtak.

I de sju årene advokatdugnaden har vært i sving har de gjennomgått totalt 1755 vedtak. Det er henvist 71 saker til rettslig prøving. Gruppa har fått medhold ved dom eller omgjøring av UNE i 70 prosent av sakene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere