RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Økt forbruk er ikke velferd - det er en absurditet

ÅR 2050: - Det er et interessant årstall. Det er målstreken for all verdens klimaprognoser, sier Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.
ÅR 2050: - Det er et interessant årstall. Det er målstreken for all verdens klimaprognoser, sier Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne. Foto: Monica Løvdahl (Flickr/MDG)
Sist oppdatert:
- Vi tror ikke en fortsatt kraftig vekst i forbruket over de neste tiårene vil øke nordmenns livskvalitet.

OSLO (Nettavisen): Rasmus Hansson og Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil ha nye mål for samfunnsutviklingen - i tillegg til dagens bruttonasjonalprodukt (BNP).

- Vi tror ikke en fortsatt kraftig vekst i forbruket over de neste tiårene vil øke nordmenns livskvalitet, sier Hansson, som sitter som partiets eneste representant på Stortinget, til Nettavisen.

- Det politiske flertallet i Norge sier at vi skal forbruke stadig mer over de neste tiårene. Om femti år skal vi etter planen forbruke tre ganger mer enn i dag. Vi har ingen som helst tro på at dette vil gi nordmenn et bedre liv. Tvert i mot er det dette en oppskrift på stadig større naturødeleggelser og lavere livskvalitet, mener Hansson.

Klar for landsmøte
På Miljøpartiet De Grønnes landsmøte til helgen varsler han at partiet vil legge frem et forslag i Stortinget om et utvalg som basert på tilgjengelig kunnskap skal foreslå nye mål for samfunnsutviklingen i tillegg til BNP, og hvordan de kan legges til grunn for politiske prosesser.

Les også: Grønn lederstrid med flere ukjente faktorer

- For eksempel kan vi se for oss mål om folks egen vurdering av livskvalitet, mål for økologisk bærekraft. Dette handler om hvilket samfunn vi vil bygge i tiårene som kommer. Det er på høy tid at vi tar denne debatten også her i Norge, mener Hansson, før han tar en pustepause og fortsetter:

- Et Norge i 2050 der vi jobber og forbruker tre ganger mer er ikke velferd, det er en absurditet. Vi må stikke fingeren i jorda og spørre oss selv om hva et godt liv i Norge skal være. Og hvilken politikk vi må lage for å oppnå det. Det skal ikke være finansdepartementets standard regneprogrammer som skal bestemme hva velferd er om 40 år. Det er vi som skal bestemme det, sier Hansson bestemt.

Les også:  Nordmenn økte forbruket med 50 milliarder i fjor

- Og da må vi tenke oss om. Det vi ikke gjør, men kan gjøre, er å spørre hva livskvalitet er. Og i større grad basere politikk på det. Eller vi kan spørre hvor mye tid hver enkelt av oss har til familie, venner og kulturelle aktiviteter, og bruke det som et av flere utviklings-kriterier. Vi kan spørre hva folk synes om en utvikling som ødelegger fremtidens klima og hvor trivselsskapende det er. Ting som ikke ligger til grunn for politikkutforming i dag.

- Hvem tror du at dere får med dere på dette?

- KrF, SV og kanskje Venstre. Men jeg har egentlig stor tiltro til alle partiene i dette tilfellet når de ser at vi har en utvikling hvor vi har mistet målene av det gode liv ut av syne, og blitt ensidig opptatt av å oppfylle virkemidlene som er mer arbeid, mer forbruk, mer penger. Som igjen skal føre til mer arbeid, mer forbruk og mer penger, sier Hansson.

Les også:  FNs klimapanel: Klimamål krever store endringer

Han mener dette undergraver det som gir et godt liv. Han mener vi aldri må glemme å stille oss selv det fundamentale spørsmålet om hva det skal være som gjør livet godt for mennesker i Norge om 40 år.

Stor internasjonal interesse
Det er stor internasjonal interesse for at BNP og økonomisk vekst er et utilstrekkelig mål for samfunnsutviklingen.

Stiglitz-kommisjonen, som ble utnevnt av den tidligere franske presidenten Nicholas Sarkozy, påpekte de mange svakhetene med BNP, som at det ignorerer sosiale og miljømessige konsekvenser - og ikke tar høyde for viktige tjenester som eksempelvis privat omsorg.

Kommisjonen anbefalte derfor verdens land å ta i bruk en rekke nye mål på indikatorer for livskvalitet for samfunnsutviklingen, og har i ettertid fått stor betydning.

En rekke aktører både i Norge og internasjonalt har tatt konklusjonene videre.

Blant annet har OECD publisert detaljerte retningslinjer for hvordan livskvalitet bør måles, og FN har opprettet et eget nettverk som arbeider med dette.

Rikere enn noen sinne
Siden 2005 har en typisk norsk husholdning fått over 60.000 kroner mer å rutte med. Samtidig sier halvparten av befolkningen i en undersøkelse gjort for Spekter at de heller vil ha en dag fri i uken enn mer lønn og økt forbruk.

- Norge anno 2014 er blant de rikeste landene i verdenshistorien, og vi har mer kunnskap enn noen gang før. Vi vet at det ikke lenger er en sammenheng mellom økt forbruk og bedre livskvalitet. Derimot vet vi at fortsatt forbruksvekst vil ødelegge livsgrunnlaget på jorda, sier Rasmus Hansson.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere