*Nettavisen* Nyheter.

- Lånekassen straffer oss

Lånekassen vil ikke gi Marie Ingeborg (19) og Anne Marte (24) stipend, fordi de har arvet farens gård.

22.07.08 08:25

HORNINDAL (YEYE): - Vi sitter med en formue uten inntekt. Den gjør at Lånekassen nekter oss stipend, sukker en oppgitt Anne Marte Espe (24) og Marie Ingeborg Espe (19).

Familiegård hindrer stipend
Da faren deres døde for åtte år siden, arvet Marie Ingeborg og Anne Marte Espe den store gården som i alle år har vært i familiens eie. At gården, hvor det i dag ikke er noen gårdsdrift, skulle bli årsaken til at søstrene ikke får stipend av Lånekassen, hadde de ikke trodd.

Fordi gården blir sett på som en formue, får ikke jentene stipend. Lånekassens regler sier at man ikke kan ha en formue på over 241.840 kroner, og gården til jentene ble for noen år siden taksert til å ha en verdi på over 1,5 millioner kroner. Men i realiteten gir gården jentene kun utgifter.

- Vi ser ikke på gården som noen belastning for oss, det er viktig å få sagt. Men likevel så har jo ikke vi noen mulighet til å drive gården slik den ble drevet før. Dermed blir det kun utgifter på blant annet vedlikehold av bygninger, forklarer jentene til Yeye.

Får stor gjeld
Marie Ingeborg ønsker å studere jus. Den utdanningen kan bli svært kostbar. For da søsteren Anne Marte skulle studere, søkte hun om stipend og fikk det innvilget. Senere ble stipendet omgjort til lån, på grunn av gården. Dermed endte Anne Marte opp med en gjeld på 80.000 kroner for hvert studieår.

Og dersom Marie Ingeborg kommer inn på jus-studiet, vil hun i så fall kunne ende opp med en gjeld på over 500.000 kroner.

- Straffer oss
Jentene føler ikke at Lånekassen har tatt i mot saken deres på en god måte. I lokalavisen Fjordingen sier leder for kundeinformasjonen i Lånekassen, Solbjørg Sørensen, at gården tross alt er verdt penger.

- Vi forstår at det kan være vanskelig at formuen blir lagt til grunn for dem som ikke har nytteverdi av den. Men slik er reglene. Denne gården er faktisk en formue, den er verdt penger. En vurderer ikke hva formuen egentlig er, siden det alltid er snakk om verdier, sier Sørensen til Fjordingen.

Den uttalelsene provoserer jentene.

- Vi ble enormt provoserte. De forstår overhodet ikke vår situasjon. Reglene er veldig firkantede og urettferdige. Vi har ikke noen bedre råd enn andre på vår alder; det er heller tvert i mot, sier jentene oppgitt.

- Slik det er nå, så blir vi straffet for å arve noe, sier de til Yeye.

- Kan ikke selge
For å få stipendet er alternativet å selge gården. Men det er helt uaktuelt for jentene, som vil beholde gården i slekten.

- Det kommer ikke på tale å selge gården. Den har vært i familiens eie i alle år, og slik skal det også fortsette, sier de to jentene bestemt.

- Må endre reglene
Nestleder i Senterungdommen Johannes Rindal har sittet på Stortinget for Senterpartiet i flere perioder dette året. Han mener situasjonen til Espe-søstrene er beklagelig og vil ta kontakt med regjeringen for å forsøke å endre systemet.

- Denne saken er veldig beklagelig. Det finner en god del formuer som det burde ha vært et mer fleksibelt regelverk til. Slik reglene er i dag, så kommer mange svært uheldig ut. Dette er jo ikke penger, men en brukseiendom som har vært i denne slekten i alle år. Da er det veldig uheldig at de ikke skal få stipend på lik linje med alle andre. Slik saken står nå, så krever den jo en endring av Lånekassens regelverk. I Senterungdommen så ønsker vi jo en sterk økning i formue- og inntektsgrensen til Lånekassen. Jeg vil ta saken opp med partiledelsen og regjeringen for å forsøke å få til en endring, sier Rindal til Yeye.

- Tar ikke hensyn til ulike situasjoner
Han mener Lånekassens regler er gammeldagse.

- Lånekassens regelverk har ikke holdt tritt med samfunnsutviklingen og tar ikke hensyn til at folk befinner seg i ulike situasjoner. Dersom vi vil være en kunnskapsnasjon, så må vi jo gi folk muligheten til å studere på tross av at man har arvet en gård. For Senterpartiet er det viktigste at alle i hele landet skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, og da blir det jo feil at unge folk som ønsker å ta utdanning skal få et dårligere økonomisk utgangspunkt fordi man har arvet en gård eller en annen verdi som ikke er rene penger, sier Rindal.

- Stortingets regler
Talsperson for Lånekassen, Solbjørg Sørensen, sier det er intet de kan gjøre.

- Hvorfor får ikke disse jentene stipend?

- Lånekassen er satt til å dele ut stipend slik Stortinget mener det skal deles ut. De har vurdert det slik at formue skal spille inn på hva man får i stipend eller ikke, og derfor behandler vi søknadene ut i fra tall fra Skatteetaten.

- Men det er jo forskjell på formue som gir utgifter, og rene penger i banken. Er det rettferdig at de ikke skal få stipend, når de kun har utgifter på å eie denne gården?

- Det er for så vidt lett å se at det ikke er så enkelt, og at denne formuen kanskje ikke kommer dem til gode akkurat nå. Men det er jo en formue de har, og som sagt er det Stortinget som har bestemt at vi skal ta utgangspunkt i tallene vi får fra Skatteetaten.

Kan ikke bruke skjønn
Sørensen forteller at det i dette tilfellet ikke er rom for å se bort ifra tallene.

- Vi kan for eksempel bruke skjønn i tilfeller der man har en formue som er blitt betydelig endret siden den ble fastsatt, men utover det handler vi på Stortingets reglement. Vi kan desverre ikke gå inn og vurdere at her er det en formue man ikke kan bruke til noe i studietida.

Siste fra Yeye: Gå til forsiden her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.