*Nettavisen* Nyheter.

- Norge er det mest ekstreme landet i Europa

Foto: Henrik Arneberg (Nettavisen)

- Her tror man at alle romfolk vil strømme til dersom de får en dusj og tak over hodet, sier Robert Kwick Rydberg.

31.05.13 08:24

BERGEN (BA): - Romfolk er Europas mest diskriminerte minoritet, sier journalist og forfatter Tore-Jarl Bielenberg.

Torsdag deltok han på en konferanse med tittelen «Romfolk: kultur og rettigheter», i regi av blant andre Stiftelsen Robin Hood-huset, Kirkens Bymisjon og UiB.

Les saken i BA

- Jeg tror folk har godt av en påminnelse om at det er mennesker dette dreier seg om, sier Bielenberg, som i sitt innlegg ville avlive myter og fordommer som finnes mot romfolket.

- Statlige myndigheter, også i Norge, må ta sitt ansvar for å hjelpe romfolket, og det må gjøres i samarbeid med dem det faktisk gjelder. Det finnes mange muligheter til å bedre sitasjonen, men må handle før det er for sent, sier han.

Slaver i 500 år
Robert Kwick Rydberg tilhører selv romfolket, som er en av fem anerkjente minoritetsgrupper i Norge.

- Det er dessverre få som våger å stå frem og forsvare sine egne på grunn av fordommer og forfølgelse. Det er en ensom vandring, sier han.

Rydberg forteller at historien til romfolket er lite kjent blant folk flest.

- De ble holdt som slaver i Romania i over 500 år, frem til 1863, og selv etter den offisielle frigjøringen ble de diskriminert og behandlet dårlig. Det er grunnen til at de vandret ut til andre land i Europa, forteller han.

Bakgrunnen for at mange romfolk de siste tjue årene har migrert til andre land i Europa, er ifølge Rydberg at situasjonen i Romania igjen har blitt svært vanskelig for denne folkegruppen.

- Under sosialismen ble romfolket behandlet på lik linje med andre rumenske borgere, men etter sosialismens fall ble romfolket igjen diskriminert og jaget fra hjemmene sine.

- Norge mest ekstremt
Rydberg forteller at romfolk de siste årene har bosatt seg i de fleste land i Europa, og at de stort sett har fått være i fred. Til Norge begynte de å komme for 12-13 år siden.

- Norge er det mest ekstreme landet i Europa i sin måte å behandle romfolket på, hevder han.

- Her tror man at alle vil strømme til Norge dersom de får en dusj og tak over hodet.

Turid Sveen, styreleder i Romaniahjelpen Vestlandet, var på konferansen som tilhører, og tok opp en fordom hun har hørt gjentatt mange ganger.

- Det provoserer meg veldig, men det er stadig noen som hevder at romfolket ikke vil jobbe, sier hun.

- Romfolket reiser til andre land i jakten på et bedre liv, og for å tjene til livets opphold. De aller fleste vil mye heller jobbe enn å tigge, svarer Rydberg.

- Hårreisende holdninger

Utekontakten gjennomførte på oppdrag av kommunen tidligere i måneden en kartlegging av romfolk i Bergen. Ifølge denne kartleggingen er det 34 voksne personer i denne folkegruppen i Bergen.

Sølve Sætre, spesialrådgiver for byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune, deltok på konferansen som stedfortreder for Lisbeth Iversen, som gikk av som byråd i forrige uke.

3630450

Han forteller at han er skremt over holdningene som kommer til syne blant annet i kommentarfeltene under avisartikler som handler om romfolket.

- Det dreier seg om en meget liten, men meget synlig minoritet i Bergen. Medieoppmerksomheten og debattnivået reflekterer ikke omfanget av utfordringen, sier han.

- Det er hårreisende at Lisbeth Iversen opplevde å få tilrop i 17. mai-toget på grunn av dette. Det kan vi ikke være bekjent av.

Sætre forteller at kommunen har gjennomført en undersøkelse om bergensernes holdninger til innvandring.

- Den er ikke offentlig ennå, men det er vel ting som tyder på at holdninger til romfolk skiller seg ut i negativ retning, sier han.

Besøk fra Romania
Ifølge Sætre ser Bergen kommune på situasjonen med tilreisende romfolk som en felles europeisk utfordring.

I tillegg til enkelte tiltak her i Bergen, som det kontroversielle forslaget om å opprette dusjer og toaletter for tiggerne i Strax-huset, fokuserer de derfor innsatsen på å bidra til organisasjoner som jobber for å bedre romfolkets situasjon i Romania.

Marian Daragiu fra Ruhuma Foundation, som kommunen samarbeider med, deltok også på konferansen. Han kom til Bergen for å se med egne øyne hvordan situasjonen for romfolk er her i byen.

- Da jeg hørte hvor mange romfolk som er her, trodde jeg noen hadde glemt en null. Den oppmerksomheten dette får i norske medier skulle tilsi at det var mange flere, sier han.

Han forteller at han setter stor pris på det arbeidet Bergen kommune gjør.

- I felleskap må vi jobbe for å finne løsninger, som sikrer romanifolket like rettigheter og et verdig liv, sier han.

Les flere saker i BA

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.