RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Norske regler strengere enn dansk «smykkelov»

GJEMT OG GLEMT? Dette rundskrivet fra UDI, her representert ved direktør Frode Forfang, var tilsynelatende glemt for norske politikere i debatten om dansk smykkelov. Her settes den grense på 5000 kroner for å unngå trekk i ytelser.
GJEMT OG GLEMT? Dette rundskrivet fra UDI, her representert ved direktør Frode Forfang, var tilsynelatende glemt for norske politikere i debatten om dansk smykkelov. Her settes den grense på 5000 kroner for å unngå trekk i ytelser. Foto: Montasje Nettavisen/NTB Scanpix
Sist oppdatert:
Asyladvokat sier norsk asylpolitikk var mer effektiv med Ap ved roret - fordi de jobbet i det stille.

Norske politikere overbød hverandre i å kritisere den danske «smykkeloven» som ble vedtatt i Folketinget tirsdag.

Så ble de tatt på sengen av et rundskriv fra UDI som de rødgrønne innførte i 2008 da Jens Stoltenberg (Ap) var statsminister og Knut Storberget (Ap) justisminister. Det kom frem på Dagsnytt Atten på NRK onsdag kveld.

Tilsynelatende var dette lite kjent for våre egne politikere: Mens den danske loven sier at hver asylsøker kan beholde verdier for inntil 10.000 kroner, står det i et rundskriv fra UDI at asylsøkere med mer enn 5000 kroner i formue eller eiendeler skal miste ytelser.

Les: Listhaug: Ikke aktuelt med «smykkelov» i Norge
Les også:Frp: «Smykkeloven» bør innføres i Norge

«Helt eller delvis bortfalle ...»

Nettavisen har sett nærmere på rundskrivet fra UDI fra 2008. Der heter det at:

«Ytelser etter dette reglementet er å betrakte som subsidiære, dvs. at dersom beboer selv er i stand til å sørge for sitt livsopphold, skal ytelsene helt eller delvis falle bort.»

«Med formue menes midler eller realiserbare eiendeler som overskrider kr. 5 000. Formue som opparbeides ved eventuell sparing av de økonomiske ytelsene i henhold til dette reglementet regnes ikke som formue.»


- Strengere i Norge

Asyladvokat Cecilie Shcjatvet hos advokatfirmaet Hestenes og Dramer forklarer dette slik:

- Det er ikke noen tvil, ser man på beløpsgrensen, er det norske regelverket strengere. Men det er en forskjell i forhold til det som er vedtatt i Danmark, ved at da går man inn på registreringsfasen og beslaglegger alt til en verdi over 10.000 kroner. I Norge inntrer dette som fratrekk i ytelser man kan få når de kommer i mottaksfasen, sier hun.

Fakta: Ny dansk lov (L87):

Klikk for å åpne faktaboksen
 

«Politiet kan visitere en asylansøger og ransage asylansøgerens bagage med henblik på at sikre penge og værdigenstande til dækning af udgifterne til den pågældendes underhold.»

«Udlændingemyndighederne kan tage større kontante beløb og værdigenstande til dækning af senere udgifter til asylansøgerens underhold i bevaring. Genstande med særlig affektionsværdi er undtaget. Alle værdigenstande og kontante beløb under 10.000 kroner per person er undtaget. Det gælder også for børn.»

Kilde: Politiken, med referanse til Folketinget (utdrag)

- Hvis man da har rapportert mer enn 5000 kroner vil man ikke få mer før støtte før man har nådd det beløpet.

Hun understreker at det skal utvises bredt skjønn og at barn unntas.

- Ikke mulig med markeringsbehov

Shcjatvet stiller seg undrende til det hun mener er ren symbolpolitikk.

Les også: Martin Kolberg: - Solberg bør fortelle Frp at slik opptrer man ikke

- Hva er formålet? Jeg kan ikke huske å ha lest en registreringsrapport fra Politiets Utlendingsenhet (PU), hvor det er funnet mer enn 200-300 kroner. Sjansen for at dette skal bli et praktisk problem, har jeg vanskelig for å se, sier hun - og legger til at:

Asyladvokat Cecilie Shcjatvet hos advokatfirmaet Hestenes og Dramer.

- Både den danske og norske løsningen er variasjoner om samme tema. Ap har i 20 år ført en streng asylpolitikk, uten å ha hatt noe stort behov for å markere dette. Norge var et av de få land i Europa som en stund hadde returavtale med Irak, og var lenge en av de få som hadde en treparts returavtale med Afghanistan, som ikke er mulig dersom en også har et markeringsbehov.

- Ap har ført streng kontroll

Asyladvokaten påpeker at Ap har lykkes med en tøff linje:

- I praksis har Ap ført en streng kontroll, men hatt en mild tone utad. Så får vi Frp med et voldsomt markeringsbehov, som i praksis har ført til en mindre effektiv returer, eksempler på det er både Storskog og retur av afghanske familier. Problemet med en slik symbolpolitikk er at i kjølevannet av den så oppstår det lett utfordringen av rettssikkerheten.

- Ren symbolpolitikk

Shcjatvet forteller at hun akkurat har snakket med en dansk avis, som hevder det ikke fins noen eksempler i Danmark på at asylsøkere har blitt fratatt verdisaker, heller.

- Dette fremstår som ren symbolpolitikk, meningsløst og uten effekt, utover den effekten den har på egne velgere nasjonalt. Politikernes markeringsbehov bekymrer oss. Det skaper utfordringer ut fra et rettssikkerhetssperspektiv fordi det skaper uro og usikkerhet, sier hun.

- Dobbeltmoral

- Hvordan synes du politikerne fremstår når de nærmest fordømmer danskene, med unntak av Frp?

- Dette har et snev av dobbeltmoral ved seg. Vi har et lignende system i Norge, med mindre man bare ser på beslagsdelen. Beløpsgrensen er som sagt halvert i Norge.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere