*Nettavisen* Nyheter.

- Pressen fikk i pose og sekk

Arne Finborud

Arne Finborud Foto: Scanpix

Pressefolk i Borten-regjeringen og på Stortinget ga papiravisene tidenes gavepakke i 1969.

Det opplyser journalist Arne Finborud, som dekket politikk i Dagbladet fra 1967 til 2003, til Nettavisen. Pressestøtten og nullmomssatsen for papiraviser ble innført i 1969.

- Argumentet for produksjonsstøtten på den tiden var å redde småavisene. Man var skremt over utviklingen i Sverige og fryktet avisdød i Norge. Mange av avisene var Senterparti-aviser. Og Sp fant en alliert i Arbeiderpartiet - siden det også var mange Ap-aviser, sier Finborud.

Ifølge Finborud var partiformann Trygve Bratteli (Ap) og statssekretær Odd Bye (Sp) spesielt opptatt av å sikre avisenes inntekter. Odd Bye, permittert sjefredaktør fra Senterpartiets pressekontor, var statsminister Per Bortens statssekretær. Finborud betegner Bye som Bortens «sterke mann» på statsministerkontoret.

- Konklusjonen var gitt
Pressen selv hadde satt Hellerud-komiteen til å utrede behovet for pressestøtte. Bye tok komiteen til nye høyder.

- Odd Bye sørget for at Hellerud-komiteen ble et regjeringsutvalg som kom med en offentlig utredning. Komiteens konklusjon var gitt på forhånd. Da momsfritaket kom i tillegg, så var det klart at pressen fikk i pose og sekk, sier Finborud.

LES OGSÅ:Papiravisene koster to milliarder

STAVRUM:Straffer nettavisene økonomisk

I 1969 ble det gjennomført en avgifts- og skattereform, hvor innføringen av merverdiavgift var sentralt.

- Alle skulle betale moms og ingen skulle være fritatt, for man var livredd for at hele momssystemet skulle uthules av forskjellige bransjers særinteresser. Men Forleggerforeningen, som fra før av hadde hatt fritak for omsetningsavgift på bøker, krevde fortsatt avgiftsfritak og gikk i allianse med pressen. Slagordet var «Ingen skatt på det trykte ord». Avisene fikk momsfritak - praktisk talt uten noen debatt, sier Finborud.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Scanpix

Presseregjering
I tillegg til statssekretær Bye var pressen representert i Borten-regjeringen i form av sjefredaktørene Helge Seip (Venstre) fra Dagbladet og Dagfinn Vårvik (Sp) fra Nationen. På Stortinget var en rekke Ap-representanter pressefolk. Også Finn Gustavsen (Sosialistisk Folkeparti) var journalist.

- Hele poenget med produksjonsstøtten og momsfritaket var at man skulle ha en differensiert presse. På den tiden betød «differensiert presse» at man skulle ha aviser med ulike partipolitiske ståsteder. Nå er jo ikke avisene partiaviser mer, men det har ikke blitt noen ny debatt om pressestøtten av den grunn. Småeierne, de lokale eierne og familieeierne er stort sett forsvunnet og de såkalt profesjonelle konsernene har overtatt eierskapet. Utbyttene i papiravisene har eksplodert. De enorme utbyttene hadde ikke vært mulig uten momsfritaket, sier Finborud.

LES OGSÅ:Krever nynorsk i alle papiravisene

- Be om juling
Finborud anser det som «utenkelig» at dagens politikere vil røre ved pressestøtteordningene.

- Nei, det er ingen politikere som frivillig vil be om juling av alle norske aviser, sier Finborud.

Han syns ukebladene og magasinene har gode argumenter for at dagsavisene går dem i næringen, og trekker fram både VG og Dagbladets helgebilag som eksempler på at dagsavisene lager ukeblader.

- Syns du ukebladene bør få momsfritak slik som avisene?

- Jeg syns det er problematisk å trekke opp grenser mellom dagsavisene og ukepressen. Det kunne kanskje vært en idé med halv moms på både dagsaviser og ukeblader, så slipper man den grensedragningen, sier Finborud.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.