RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Regjeringen ødelegger

Sist oppdatert:
Fire statsråder var inne i lønnsoppgjørets sluttfase. Politisk analytiker mener det undergraver forhandlingssystemet.

Meklingen i årets tariffoppgjør hadde gått drøyt åtte timer på overtid da en sliten forhandlingsleder i Akademikerne Stat, Knut Aarbakke, ikledde seg den gule streikevesten og gikk ut til pressen som ventet i første etasje i Regjeringskvartalets bygg R5. Budskapet var enkelt: Akademikerne brøt med staten. Streiken var et faktum.

Aarbakke brukte den neste halvtimen på å finpusse sitt budskap i pressen. NRK, TV 2, P4. Alle ville ha en bit av streikelederen. Så gikk han ut på fortauet i Akersgata. På vei inn svingdøren kom finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringen hadde involvert seg i meklingen. Og det er ikke første gang i år at denne regjeringen har avverget streik. I mai utvidet regjeringen AFP-ordnignen for å unngå streik.

Det er ikke uvanlig at regjeringen tenker litt på hvor mye penger statens forhandlingsleder, personaldirektør Jørn Skille, betaler ut til de statsansatte. Han får sine rammer fra ministeren, som i dette tilfelle er fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Uvanlig inngripen
Men denne gangen grep regjeringen direkte inn i forhandlingene, og enkelte overstyrte statens personaldirektør, som Aftenposten skrev i morges. Det er uvanlig.

- Det er spesielt at regjeringen er så tydelig inne i forhandlingene. At de så direkte går inn og overstyrer statens forhandlingsleder er spesielt. På et tidspunkt var det fire ministere inne i bildet, sier Knut Aarbakke til NA24.

De fire statsrådene, i tillegg til oppdragsgiver Heidi Grande Røys og ovenfor nevnte Kristin Halvorsen var Jens Stoltenberg og kommunalminister Åslaug Haga involvert i forhandlingene.

- At det skjer så åpenlyst er noe uvanlig, sier han om regjeringens inngripen i forhandlingene.

Tålte ikke LO-streik
Politisk analytiker og redaktør for nettstedet politiskanalyse.no, Aslak Bonde, bekrefter at det er uvanlig med en såpass sterk involvering. Han mener det henger sammen med at det er helt naturlig at regjeringen ikke tålte en stor LO-streik.

- Noen snakker om LOs payback-time. Men det dreier seg om store velgergrupper som har gitt mandat til denne regjeringen og som venter å få noe resultat av det. Det er noe litt annet enn payback.

Bonde mener regjeringen her har gjort en veldig god jobb for å unngå en LO-streik. At det ble streik blant akademikerne betyr lite for dem. Men han mener likevel at det som nå har skjedd kan skape problemer for den Ap-dominerte regjeringen.

- Det kan komme til å skape et økende press på lønningene, sier Aslak Bonde og viser til at Fellesforbundet neppe vil ta til takke med å være nummer to i lønnsoppgjøret neste år. Selv om det kun er et mellomoppgjør, kan det bli harde krav.

Kan påvirke politisk
Det som også kan bli et problem for regjeringen, ifølge Bonde, er at denne involveringen kan føre til at partene mister tiltro til forhandlingssystemet. Aarbakke forteller at de nå ser at det er mulighet til å påvirke politisk.

- Det er helt vanlig at regjeringen gir et mandat i forhold til oppgjøret i staten som statens personaldirektør forholder seg til. Men at han så til de grader overstyres på et politisk nivå gjør at vi ser at det er mulig å få politikerne i tale for å få bevegelse og komme i dialog, sier Aarbakke.

Om de nå legger et sterkere press på regjeringen for å få til et bedre oppgjør, vil han ikke si noe om.

- Nå er vi i streik og konsentrerer oss om det. Så skal vi se etter hvert om det er ønskelig å ha kontakt.

Så spørs det hvor mye regjeringen har å gi. Jørn Skille uttalte da det ble enighet med de tre andre partene, LO, YS og Unio, at staten ikke hadde en krone mer å gi. Nå får de best betalte i staten 16.500 kroner ekstra i det sentrale oppgjøret. Akademikerne vil ha 25.000. Men det er uspiselig for LOs mann, Morten Øye. Det bekreftet han overfor NA24 onsdag ettermiddag.

- Det er helt definitivt stor avstand mellom LO og Akademikerne på dette punktet, bekrefter Knut Aarbakke.

Bruker penger blindt
Han mener pengene som nå blir gitt til de statlig ansatte brukes helt blindt, i og med at det er sentrale tarifftillegg og ikke lokalt fordelte penger. Selv om en større andel av pengene gis til lokal fordeling.

- Nå er det en haug med penger som brukes blindt. Det koster mer enn det smaker, sier Akademikernes mann og legger til at de har behov for en større lønnsvekst enn det LO legger opp til, fordi avstanden til privat sektor er større blant de med høyest utdannelse.

- Det er akademikerne som virkelig har et etterslep i forhold til privat sektor. Det har ikke LOs grupper, avslutter Aarbakke.

- Ikke uvanlig
Statsministerens stabssjef, statssekretær Lars Erik Flatø, avviser at regjeringens inngripen i årets lønnsoppgjør var uvanlig sterk.

- Historisk har det skjedd gjentatte ganger at regjeringen har bidratt til en avklaring av lønnsoppgjøret. Både i privat og offentlig sektor, sier han og minner om at det også skjedde tidligere i år.

Han forteller at regjeringen har vært opptatt av å balansere to hensyn. Det ene har vært at rammene for lønnsoppgjøret skulle være moderate, slik at lønnsoppgangen ikke bidrar til å forsterke presset i økonomien. Det andre var å unngå en konflikt som rammet brukerne av offentlige tjenester. Han avviser at hensynet til LO var avgjørende.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere