*Nettavisen* Nyheter.

- Vi kan ikke bare se på

SENDER SOLDATER: Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og utenriksminister Børge Brende (H) fortalte om Norges bidrag til de militære operasjonene mot IS i Irak og Afghanistan på en pressekonferanse på Statsministerens kontor i Oslo torsdag ettermiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Statsminister Erna Solberg (H) sender 120 soldater til Irak.

30.10.14 19:24

- Vi har alle latt oss sjokkere av bildene og skildringene av de menneskelige lidelsene vi har sett de siste månedene forårsaket av ISIL. Vi kan ikke bare sitte og se på at dette fortsetter, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

På pressekonferansen slapp hun nyheten om at Norge skal sende soldater både til Irak og Afghanistan, totalt 195 soldater.

- Terroristene utgjør en trussel mot vår sikkerhet, sa Solberg.

- Skal ikke delta i kamp
Hun viste til at Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp til å bekjempe den ekstreme islamistgruppen ISIL, og at FNs sikkerhetsråd har oppfordret til det samme.

- Vi har et ansvar for å bidra til at dette ikke sprer seg, sa Solberg.

Statsministeren fortalte at regjeringen i dag har besluttet å tilby et militært bidrag til den internasjonale styrken i Irak.

- Norge tilbyr 120 soldater. De skal bistå med kampasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker. De norske soldatene skal ikke delta i direkte kamp, men utdanne og trene opp irakiske soldater, sa Solberg.

- Vi tar vår del av byrden
Solberg sa at alle avtalene ikke er på plass, og at det derfor kan ta noe tid før styrkene sendes til Irak.

- Vi er forpliktet å ta vår del av byrden når det er påkrevd. Det tar regjeringen på største alvor, sa hun.

I tilegg vil regjeringen sende flere soldater til Afghanistan, totalt 75 soldater til NATOs nye styrke i Afghanistan.

- Det er ingen tvil om at slike oppdrag er krevende. Samtidig er regjeringen helt klar på at oppdragene i Irak og Afghanistan er viktige, sa Solberg.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) sa på pressekonferansen at de norske styrkene i hovedsak skal stasjoneres i Erbil og Bagdad nord i Irak.

- Vi tar sikte på å delta ved et treningssenter i Erbil, samt med rådgivning og støtte til en irakisk sikkerhetsstyrke i Bagdad-området. Vi vil i begge tilfeller samarbeide tett med andre allierte bidragsytere. Formålet med bidraget er å styrke Iraks evne til å ivareta landets egen sikkerhet, sa Eriksen Søreide.

- Vi tar sikte på at styrkene skal være der i ett år, sa hun videre.

Hun sa også at det alltid er en fare for en økt terrortrussel mot Norge ved slike bidrag.

Utenriksminister Børge Brende (H), som også deltok på pressekonferansen, vektla at ISIL utgjør en alvorlig trussel mot sikkerheten i Irak og regionen forøvrig - og for det internasjonale samfunnet.

Krever åpent stortingsmøte
Stortingets utenriks- og forsvarskomité ble torsdag ettermiddag kalt inn til et lukket møte der regjeringen orienterte om hvilke norske militære styrker som skal sendes til Irak og Afghanistan, skriver VG.

Før møtet krevde både SV, KrF, Sp og Miljøpartiet de Grønne en ny redegjørelse i et åpent stortingsmøte om bidraget, noe de fikk ja til.

Lysbakken: - Sterkt skeptisk
Beslutningen om å sende norske soldater til Irak og Afghanistan får imidlertid ikke SVs tilslutning. Partileder Audun Lysbakken frykter vestlig militær tilstedeværelse gjør vondt verre.

- Jeg er sterkt skeptisk til forestillingen om at en USA-ledet aksjon vil føre til stabilitet eller nedkjempelse av ISIL, sier Lysbakken til NTB.

Klikk på bildet for å forstørre.

SIER NEI: SV-leder Audun Lysbakken ønsker ikke at Norge skal sende soldater til Irak og Afghanistan. Foto: Jørgen Berge (Mediehuset Nettavisen)


SV-lederen er også kritisk til norske bidrag i Afghanistan og mener engasjementet burde ha vært avsluttet for lenge siden.

- Intervensjonene i Irak og Afghanistan har hatt katastrofale følger. Nå er vår konkrete frykt at vestlige soldater i Irak vil øke oppslutningen om ISIL, sier Lysbakken, som er redd for at situasjonen på nytt kan bli fastlåst og langvarig.

- Bør heller bidra humanitært
Heller ikke Senterpartiet støtter militærbidraget i Irak, sier utenrikspolitisk talskvinne Liv Signe Navarsete.

- Norge bør heller bidra humanitært, sier Navarsete til NTB etter at Stortingets utvidede utenrikskomité torsdag ettermiddag ble orientert av regjeringen om Norges innsats i Irak.

- Hva er det vi kan bidra med som ikke USA har klart på elleve år? spør hun.

Navarsete frykter at et militært bidrag fra Vestens side vil styrke IS og bidra til økt rekruttering til opprørsgruppen. Hun gleder seg imidlertid over at regjeringen må komme til Stortinget for å redegjøre for sin beslutning, hvilket åpner for debatt om spørsmålet i nasjonalforsamlingen.

KrF støtter regjeringen
Kristelig Folkeparti gir derimot sin støtte til regjeringens Irak-beslutning, men partileder Knut Arild Hareide innrømmer at spørsmålet er krevende.

- Det å ta slike virkemidler i bruk er det vanskeligste vi gjør som politikere, og absolutt siste utvei, sier Hareide til NTB.

Klikk på bildet for å forstørre.

SIER JA: KrF-leder Knut Arild Hareide støtter regjeringens styrkebidrag til Irak og Afghanistan. Foto: Berit Roald (NTB Scanpix)


Avgjørende for KrFs ja er at beslutningen ikke bryter med folkeretten, og at regjeringen har en «helhetlig tilnærming som også omfatter humanitær bistand».

- Et militært bidrag fra Vesten er ønsket av en samlet region. Rundt 50 land deltar. Situasjonen er en helt annen enn for elleve år siden, sier Hareide.

Ap: - Klart innenfor
I likhet med KrF sier regjeringens andre støtteparti Venstre ja til regjeringens Irak-bidrag. Det samme gjør det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet.

– Beslutningen er klart innenfor folkerettens rammer. Sivilbefolkningen har åpenbart et behov for beskyttelse, og det irakiske folk har selv bedt det internasjonale samfunnet bidra i kampen mot ISIL, sier leder Anniken Huitfeldt (Ap) i Stortingets utenrikskomité til NTB.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.