*Nettavisen* Nyheter.

123 land diskuterer forbud mot atomvåpen – Norge boikotter

NORGES SETE sto tomt da FN startet forhandlilngene om et forbud mot atomvåpen. Foto: Roy Kvatningen (Nettavisen)

Norges sete i konferanserom 4 står tomt.

28.03.17 18:26

NEW YORK (Nettavisen): - Du kan ikke lenger påstå at du gjør alt du kan for en atomvåpenfri verden hvis du ikke støtter opp om disse forhandlingene, sier våpenpolitisk leder Grethe Østern i Norsk Folkehjelp til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Hun er på plass i New York for å følge med på FNs forhandlinger om et forbud mot atomvåpen fra innsiden av konferanserom 4. Fra sitt sete i salen ser hun Norges tomme sete.

- Et internasjonalt forbud mot kjernevåpen uten deltakelse av kjernevåpenstatene vil ikke bringe oss nærmere en verden uten disse våpnene, sier statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Utenriksdepartementet til Nettavisen.

Statssekretæren er ikke til stede, men svarer på spørsmål fra Nettavisen via e-post. Vi sendte Berger Røsland fem konkrete spørsmål. Senere i denne artikkelen får du se hvilke som ble besvart og hvilke som ikke ble besvart.

Lojal mot NATO-alliansen

USA, Russland, Storbritannia, Israel og Frankrike boikotter også forhandlingene. De stemte nei til å diskutere et atomvåpenforbud under avstemningen i oktober. India, Kina og Pakistan avsto fra å stemme. I tillegg har medlemslandene i NATO valgt å stemme imot. Nord-Korea stemte faktisk for, men har også valgt å boikotte forhandlingene her i New York.

- Norge og våre allierte har en verden uten kjernevåpen som mål, men så lenge andre har kjernevåpen vil NATO forbli en kjernefysisk allianse. Under FNs generalforsamling i fjor høst var det ingen NATO-land som støttet forslaget om å starte forhandlinger om et forbud, påpeker Berger Røsland.

Klikk på bildet for å forstørre.

PROVOSERT: Grete Østern i Norsk Folkehjelp misliker sterkt at Norge holder seg borte fra forhandlingene om atomvåpenforbud. Foto: Roy Kvatningen (Nettavisen)

NATO-medlemmet Nederland avsto fra å stemme i oktober, men har valgt å være med på forhandlingene. Det mener Grethe Østern at Norge også burde ha gjort.

- Den norske regjeringen sier at den arbeider for en atomvåpenfri verden, og land som arbeider for en atomvåpenfri verden burde være her og jobbe med dette viktige skrittet, som handler om å utvikle internasjonal rett som et første skritt mot å oppnå det målet, sier Østern til Nettavisen.

«Norge er en del av problemet», mener hun.

- Norge støtter USA i det som nå er en desperat kamp for å beholde atomvåpen som lovlige, troverdige virkemidler i forsvaret vårt, konkluderer Norsk Folkehjelps utsendte.

3438 vitenskapsmenn og forskere, inkludert de norske Nobel-prisvinnerne May-Britt og Edvard I. Moser, har signert et brev til FN hvor de støtter et atomvåpenforbud.

Privat industri

President Donald Trump har tatt til orde for å øke lagerbeholdningen til USA. I et intervju med Reuters i februar, uttalte Trump at «det vil være vidunderlig, en drøm, dersom ingen land har atomvåpen, men hvis land skal ha dette, skal vi være den nasjonen som har flest».

I dag antar man at det finnes 14.900 kjernevåpen på kloden vår, hvorav 13.800 av dem tilhører USA eller Russland, og resten er fordelt på sju andre land.

Hvis man forsøker å se forbi argumentet om atomvåpen som fredsskapende fordi det har en avskrekkende effekt, og vil lete etter pengene – altså hvem som tjener penger på produksjon av kjernevåpen – blir dette et komplisert stoffområde.

Klikk på bildet for å forstørre.

GREG MELLO er administrerende direktør i Los Alamos Study Group, som jobber med kjernevåpenspørsmål og ønsker en nedrusting. Foto: Roy Kvatningen (Nettavisen)

Administrerende direktør Greg Mello ved Los Alamos Study Group i Albuquerque beskriver produsentene av kjernevåpen som et kartell. I USA er det i liten grad myndighetene som lager våpnene.

- Dette er en tungt privatisert industri som bare noen få offentlige tjenestemenn har oppsyn over. Rundt 96 prosent av det amerikanske pengeforbruket på atomstridshoder er privatisert, sier Mello til Nettavisen.

Og mesteparten av informasjonen tilknyttet produksjonen og de økonomiske avtalene, er hemmeligstemplet.

- Ja. Det er vanskelig for sivile å få innsyn i disse operasjonene, delvis fordi lønnsforskjellene er store. Lønningene i den private sektoren er mye bedre, og tiltrekker seg de dyktigste medarbeiderne i offentlig sektor. De tenker alltid på sin neste jobb. De går også inn i kongressjobber, der de jobber for å opprettholde pengeflyten og moderniseringen av atomvåpen.

- Når det gjelder de landene som er imot forbudet, som eksempelvis USA og Norge, tror du at deres synspunkt her er uavhengig av pengene i dette?

- Nei, deres syn er relatert til pengene. Det gjelder også Norge, selvfølgelig. Norge er en kunde som skal kjøpe kampfly. Norge skal jo kjøpe F-35, sant? Det er et forferdelig kampfly, men, den kunderelasjonen er viktig, mener Greg Mello.

Fokus på ikke-spredning

Norges regjering mener at et forbud ikke vil fungere og ønsker heller å fokusere på ikke-spredning.

I e-posten til statssekretær Marit Berger Røsland spurte Nettavisen om hvorfor Norge velger å ikke være til stede under forhandlingene og hvor ofte Norge generelt unnlater å være til stede under FN-forhandlinger.

Det siste spørsmålet ble ikke besvart.

- Diskusjonen i dag dreier seg også mer og mer om ikke-spredning, for eksempel å hindre at stater som Nord-Korea får utviklet atomvåpen, og ikke om en diskusjon i FN om forbud mot atomvåpen hvor atommaktene ikke deltar. Det er en selvfølge for denne regjering å stå opp for våre NATO-forpliktelser og det vi har vært med på å beslutte i alliansen, sier Berger Røsland til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

STATSSEKRETÆR Marit Berger Røsland i Utenriksdepartementet. Foto: Olav Heggø (Fotovisjon)

- Stortingsvedtaket fra i våren 2016 ligger til grunn for regjeringens arbeid med nedrustning og ikke-spredning. Vedtaket sier at Norge skal arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføringen av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeidet langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet, fortsetter statssekretæren.

Nettavisen spurte også om Norges syn på president Trumps uttalelser om en opptrapping av produksjonen. Uten å vise direkte til dette spørsmålet, svarte Berger Røsland følgende i sin e-post tilbake:

- Kjernevåpenstatene gjør i dag ikke nok for å nå målet om en verden uten kjernevåpen og vi må fortsette presset for nye kutt i våpenarsenalene. Det er avgjørende at alle land som har kjernevåpen deltar i et slikt forpliktende samarbeid. Dessverre er det liten interesse for slik nedrustning i dagens internasjonale klima. Realiteten er at det er få land som aksepterer å gi fra seg sine kjernevåpen uten en troverdig garanti for at andre land skal gjøre det samme.

Spørsmålet om Norge er blitt tilbudt noen incentiver av USA for å stå sammen med dem i denne saken, eller om Norges posisjon er rent ideologisk begrunnet, ble ikke besvart.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag