Gå til sidens hovedinnhold

320.000 kan få kjøpe tomten sin

250.000 huseiere og 70.000 hytteiere får nå anledning til å kjøpe festetomten boligen står på. Men ikke alle er fornøyd.

Det er klart etter at regjeringens forslag til endringer i tomtefesteloven gikk gjennom statsråd i dag.

Ikke imponert
Men Tomtefesterforbundet er ikke imponert over endringene i tomtefesteloven.

- Vi synes dette er smålig av bøndene. Det bør settes en strek over hele ordningen, og det tror jeg ville hjelpe bøndene også, sier sekretær i Tomtefesterforbundet, advokat Arild Ruus Simensen.

Ifølge de nye reglene kan man nemlig ikke løse inn en hyttetomt hvis hyttetomten er knyttet til landbruk der festeinntektene utgjør mer enn fem prosent av gårdens nettoinntekter.

- Vi visste jo at dette lå i Soria Moria-erklæringen, og det betyr jo at rundt 30.000 hytteeiere ikke har mulighet til å innløse tomten sin, sier Ruus Simensen.

Gått ut på dato
Rundt 70.000 hytteeiere som har festetomt fra grunneiere som ikke er bønder, eller som ikke har mer enn fem prosent av inntekten fra tomtefest, kan innløse tomten sin. Det samme gjelder 250.000 huseiere som har boligen sin på festetomt.

Ruus Simensen sier at siste ord ikke er sagt i saken.

- Vi er det eneste siviliserte land som har dette med tomtefeste. Det er en ordning som er gått ut på dato, og som bør fjernes, sier Ruus Simensen.

Sp-seier
Endringene i tomtefesteloven styrker altså festernes rettigheter. Men Senterpartiet har fått gjennomslag i regjeringen slik at hytteiere med festet tomt på landbrukseiendommer ikke får rett til innløsning. Dermed går Arrbeiderpartiet på et løftebrudd i denne saken - i alle fall i denne omgang.

- Lovforslaget bygger også på at det er et særlig behov for vern av landbrukets interesser, innrømmer justisminister Knut Storberget.

- Viktig skritt
- For festerne er bolighuset og fritidshuset et vesentlig velferdsgode. Sosiale hensyn, og ønsket om et forbrukervern også for slike sentrale goder, krever regler som tar sikte på å verne festernes interesser. Hovedforslaget nå – som innebærer innløsningsrett hvert annet år - er nok et viktig skritt på veien for å sikre vanlige folks interesser i forhold til egen bolig, sier justisminister Knut Storberget.

Her er de nye reglene:
¿ Boligfestere får innløsningsrett annet hvert år, i motsetning til i dag hvert tiende år. Dette vil gjøre det lettere å få innløst tomtene for mange tusen boligeiere.

¿ Det blir ikke innløsningsrett for hyttetomter i statsallmenning. Her blir det et unntak fra innløsningsretten, slik det er i bygdeallmenningene. Eierne av festede boligtomter i statsallmenning får imidlertid løse inn tomtene.

¿ Lovendringene følges opp med en forskrift som fastsetter at det ikke blir innløsningsrett for hyttetomter knyttet til landbruk der festeinntektene utgjør mer enn fem prosent av gårdens nettoinntekter. Landbrukseiendommen må likevel også fylle andre krav for å kunne påberope seg unntaket, bl.a. et minstearealkrav.

Angrefrist
I tillegg foreslås følgende:

Det innføres en angrerett for festere som har krevd innløsning av tomten, dersom det viser seg at innløsningssummen blir for høy. Bortfesterens kostnader knyttet til kravet må erstattes av festeren hvis angreretten brukes.

¿ Unntaket for hytter i statsallmenning vil også gjelde på Finnmarkseiendommens grunn i Finnmark. Disse hyttetomtene har ikke innløsningsrett i dag, og får derfor i realiteten ikke endret sin status.

¿ Det blir gjort noen rent prosessuelle endringer. Tvisteløsning bør fungere best mulig og med minst mulig bruk av ressurser for partene, skriver departementet.

Reklame

Her kan du levere Vikinglotto

Kommentarer til denne saken