RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Advarer mot industri-død

Sist oppdatert:
Norske landbruksvarer blir stadig dyrere i forhold til EU.

Norske landbruksvarer blir stadig dyrere i sammenlignet med prisene i EU. Nå frykter matvareprodusentene at norsk konkurransekraft svekkes.

NA24 - din næringslivsavis

- Dette vil kunne føre til at norsk næringsmiddelindustri gradvis svekker sin konkurransekraft. Det blir en stille død. Vi kan ikke skjære alle over en kam, det er mange som er liv laga, men for enkelte kan dette bety en stille død, forteller Orkla-direktør Håkon Mageli.

I perioden 1994 til 2006 økte snittprisen for to typiske kjøttråvarer av storfe til industrien med 27 prosent. Samtidig gikk EU-prisene på de samme varene ned. Prisene i EU har gått fra å være 61 prosent av norske priser i 1994, til 35 prosent i fjor, viser tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Økte matvarepriser
- Denne tendensen går igjen på flere områder, sier Ivar Pettersen, direktør ved NILF til NA24. Pettersen forteller at den delen av matindustrien som produserer høyt foredlede produkter, i betydelig grad er konkurranseutsatt.

For produsentene er denne prisforskjellen en konkurranseulempe i forhold til europeisk industri. De som rammes av økte råvarepriser er blant annet bedrifter som Orkla, Rieber, Toro og en rekke andre norske matvareprodusenter.

- Dette har vi sett over tid. Råvarer har blitt dyre for norsk næringsmiddelindustri, forteller direktør i Orkla, Håkon Mageli, til NA24. Næringslivsgiganten er en av de største kundene for norsk landbruk.

Torsdag overleverte partene i jordbruksforhandlingene sine krav til staten. Årets krav fra bøndene er på 2,1 milliarder kroner og en av landets største matvareprodusenter, Orkla, frykter dette kan føre til økte matvarepriser.

Frykter utflagging
Utflagging har vært nevnt som en mulig konsekvens. Det vil ikke Orkla-direktøren true med, selv om han innser at det kan bli resultatet for noen bedrifter på sikt.

Mageli mener det er bekymringsfullt at rammebetingelsene svekkes over tid, og at industrien dermed kan miste sin konkurransekraft.

Kristin Halvorsen må bidra
- Vi mener det må finnes andre måter å kompensere bøndene på enn å øke prisene på landbruksvarer. Da må Kristin Halvorsen bidra med sitt, sier han og ber regjeringen må være kreative i utformingen av hvordan bonden skal sikres inntekter.

- Vi er ikke opptatt av å ramme den norske bonden. Vi er opptatt av at prisene ikke skal gå opp, men det avhenger av at Finansdepartementet åpner lommeboken, sier Mageli, uten å ville peke på hvordan det kan gjøres.

- Prisene har kommet opp på et nivå hvor det er lite lurt å øke prisene ytterligere. På ett eller annet tidspunkt må man sette på bremsene, sier Orkla-direktøren.

Han etterlyser en mer helhetlig tilnærming til landbrukspolitikken og oppfordrer norske myndigheter til å foreta en helsesjekk av norsk landbrukspolitikk, på samme måte som EU gjør for tiden.

Blir kompensert
- Vi skjønner at de varene de skal kjøpe fra bøndene blir dyrere, og at det vil slå inn for dem i form av økende kostnader. Men det blir kompensert fra staten, sier Kjetil Randem, informasjonssjef i Norges Bondelag, til NA24.

Ifølge Randem merker ikke industrien hele prisøkningene direkte. Den får de mulighet til å skrive ned igjen.

Informasjonssjefen har forståelse for at økende forskjeller mellom norske kjøtt, melkepulverpriser og melkepulverpriser og europeiske, er en ulempe for industrien.

- De er selvsagt opptatt av at de skal ha nok oppmerksomhet på det. Det har vi, det kan jeg berolige dem med. Vi er avhengige av at de skal gå godt, for uten industrien har ikke bøndene noen å selge til, sier han videre.

35.000 ansatte
- Når den norske industrien må betale økende råvarepriser i Norge, svekkes konkurranseevnen. I dag har vi ordninger som i stor grad har beskyttet matindustrien mot en voksende råvareulempe. Mange frykter nok at det kan bli vanskeligere å skjerme industrien i fremtiden, sier Pettersen hos NILF.

Han forteller at importerte, foredlede produkter er et økende innslag i norsk matvaresektor. Utlendingene har billigere råvarer, og gapet øker.

Ifølge NILF er de som på sikt kan bli rammet av høyere norske råvarepriser først og fremst bedrifter som driver med høy grad av foredling. Totalt er rundt 35.000 norske arbeidsplasser avhengig av råvarer fra landbruket. For disse er det viktig at norske bønder kan produsere, men også at prisgapet i forhold til EU ikke blir for stort.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere