RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Arkitekt mener Oslo sentrum ødelegges: - Dette er forsøpling

Sist oppdatert:
Den profilerte arkitekturprofessoren Thomas Thiis-Evensen mener det byrådet nå holder på med i Oslo sentrum er «byvandalisme».

OSLO SENTRUM (Nettavisen): - Dette er et misfoster som har ødelagt vår nasjonalgate, sier professoren til Nettavisen

Han har vurdert de nye grepene i hovedstaden, som blant annet er terrorsikring av Karl Johan.

- Det er jo en permanent krigstilstand som uttrykkes, sier Thiis-Evensen, og kikker oppover Karl Johans gate i retning Slottet.

Har du et tips? Kontakt Nettavisens journalister, Tommy H.S. Brakstad eller Jørgen Berge.

Eksperten har lite til overs for «kloakkrørene» som er plassert ut i paradegaten, for å øke sikkerheten til folk som traver forbi.

- Hele poenget med Karl Johans gate, nasjonens hovedgate, er at den skal være symmetrisk og lineær. Den er nå ødelagt, sier Thiis-Evensen.

Se videointervju øverst i saken.

Han reagerer på at rørene nærmest er «henslengt» i gaten, ved at noen står på fortauet og andre står i selve veibanen.

Les også: Terror-tiltak på Karl Johan: - Minner om kloakkrør

PROVOSERT: Professor i arkitektur, Thomas Thiis-Evensen, mener det er gjort flere estetiske feil i Oslo sentrum den siste tiden, som her i Karl Johans gate.


- Feil å fylle det med aktivitet

I et gjesteinnlegg i Nettavisen denne uken, som først ble publisert i Aftenposten, skriver Thiis-Evensen at «det er som om alle Oslos barnehager har fått søle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har fått gratis lagerplass på Karl Johan».

Denne uken ble han med Nettavisen på en gåtur i Oslo, for å gi sin faglige mening om hvordan byrådet erstatter parkeringsplasser og sikrer byen.

I borggården utenfor rådhuset, er det satt ut fargerike stoler, krakker, bord og blomsterkasser. Målet er å trekker flere folk ut på plassen. Det mener Thiis-Evensen er skivebom.

KLOAKKRØR: Langs hele Karl Johans gate i Oslo er det plassert ut bdetonrør for å bedre sikkerheten i byens paradegate. Rørene skal etter planen erstattes av store blomsterkasser.


- Halvsirkelen i borggården skal stå og ta imot det store rådhuset. Det er slik det er tenkt, og da kan du ikke fylle det igjen med småting. Divaner i turkis, halvsirkler og klappstoler i rosa. Hele tanken om å fylle denne plassen med aktiviteter er feil. For en monumental plass, kan også være tom, påpeker han.

Les også: Fjerner 700 p-plasser i Oslo: Her parkerer politikerne helt gratis


- En slags visuell forsøpling

Thiis-Evensen, som selv har vært med på å planlegge og forme deler av Oslo sentrum, foreslår heller å utvide fortauet rundt borggården.

- Så kunne all kaffeslabberasen og aktivitetene være der de egentlig er ment å være, og ikke midt på plassen. I historiske byer finnes det masse eksempler på hvordan man kan gjøre det. Dette betrakter jeg mer eller mindre som en slags visuell forsøpling, sier han.

- Du er jo ekspert på dette området, og har reist mye rundt i verden. Hva tenker du om det du ser her kontra det som har møtt deg i andre land?

- FORSØPLING: Thiis-Evensen karakteriserer stolene, krakkene og blomsterkassene som er plassert ut i borggården ved Oslo rådhus, som visuell forsøpling. Han mener de nye installasjonene bør bort.


- Hvis du tenker deg et øyeblikk Paris, New York eller Roma, så har de visse standardelementer for det vi kaller pullerter, som gjerne er i svart stål i de historiske sentrene hvor de står på rekke og rad i forskjellige størrelser for å lede trafikken, sier han, og gjentar:

- Så hvorfor vi skal finne på noe individuelt med noen turkise klumper her og der, begriper jeg ikke.

- Dette er en feilparkering

Som Nettavisen tidligere har omtalt og testet, er det også bygget to utekontorer i Oslo sentrum. Heller ikke dette mener Thiis-Evensen hører hjemme i bybildet.

- Det er ganske morsomt at de har et parkering-forbudt-skilt ved siden av. For dette er en feilparkering, sier han, i det vi stopper opp ved utekontoret i Kjeld Stubs gate.

 - Det ser ut som en forlatt tømmerkoie eller et lekestativ i maxi-størrelse fra en barnehage. Det er fullstendig utafor. Dette er på alle måter både funksjonelt og estetisk en misforståelse, sier Thiis-Evensen.

FEILPARKERT: - Det ser ut som en forlatt tømmerkoie eller et lekestativ i maxi-størrelse fra en barnehage, sier Thiis-Evensen om utekontorene som er etablert i Oslo sentrum.


- Et utekontor er vel en god idé, at folk kan komme seg ut fra i frisk luft for å jobbe?

- Det er en utmerket idé, men det er måten det formes på som er poenget. Vi vil ha myke steder hvor folk kan sette seg ned, sole seg og arbeide. Men Kjeld Stubs gate er en av de mørkeste i Oslo, sier han.

Les også: «Kontoret» som har erstattet p-plasser koster en kvart million - men du vil slite med å jobbe der


- Tømt utover en non-stop pose

- Men utekontoret er jo tegnet av arkitektstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, der du selv var professor i flere år?

- Du har helt rett i det, men heldigvis har jeg gått av for to år siden. Så virkningen av hundre års undervisning har altså blitt dempet. De har fått et oppdrag om å leke seg litt, og oppdragsgiver har ikke gitt klare instruksjoner, sier han, og viser til Oslos estetiske plan fra 2009. Dette er en plan med detaljerte retningslinjer for hvordan gatene skal se ut.

- Hvis de hadde fått den planen, så kan det hende det hadde sett annerledes ut. Det er ikke alltid at frislipp er det beste, selv for fagfolk, sier Thiis-Evensen.

PRIKKER: Thiis-Evensen liker heller ikke prikkene som byrådet har fått malt på asfalten i to gater i Oslo sentrum. Her studerer han prikkene, som til sammen har kostet 700.000 kroner, sammen med Nettavisens reporter Jørgen Berge.


I samme gate er det malt fargerike prikker på asfalten, som Nettavisen tidligere har omtalt. Prikkene kostet 700.000 kroner.

Thiis-Evensen mener det ser ut som om Bymiljøetaten har tømt en nonstop-pose i gaten.

- Gjør det ikke gatene litt penere med litt farge i stedet for bare den svarte asfalten?

- For det første er asfalt og brostein et etablert motiv her i byen. Det er elementer som sier at dette er en gate, og dette er et fortau. Og det er signaler som er nok, sier han.

Eksperten mener det finnes bedre måter å få bilene til å sette ned farten.

Les også: Maling-tabbe: MDG-toppene svidde av nesten 700.000 kroner på disse prikkene


- Et uttrykk for fortvilelse

Tilbake i Karl Johans gate utdyper Thiis-Evensen sin slakt av betongrørene som er plassert tett i tett nedover gaten.

- En gang på 70-tallet ble det ene fortauet i Karl Johans gate utvidet, slik at aksen gikk skjevt mot Slottet. I 2005 så rettet vi opp det ved å utvide også den andre delen av Karl Johan og peilet det helt symmetrisk, for å få denne symmetrien. Den er nå ødelagt, sier han, og fortsetter:

- Foran Grand hotel har de pyntet på betongrørene ved å legge kobber på dem. Da blir det også et element som er annerledes enn det lineære. Ved julemarkedet har de også lagt treplanker på noen av rørene. Alt dette er uttrykk for fortvilelse. Det er en folkelig reaksjon på et misfoster som har ødelagt vår nasjonalgate.

LIKER DET IKKE: Thiis-Evensen liker dårlig betongrørene i bybildet. Heller ikke at noen har forsøkt å pynte på dem, som utenfor Grand hotell, der de har satt kobberplater på rørene.


- Hva burde man ha gjort i stedet?

- Det må da være mulig å forme de slik at de er med på å understreke det lineære. Hvis man mellom hver av lyktestolpene plasserte rektangulære elementer, til å sitte på eller som blomsterpotter, så hadde man skilt gaten og fortauet og kanskje kunne det blitt ganske flott, sier han.

Les også: Byrådspartiene vil fjerne den kontroversielle gratisparkeringen

- Uplanlagt tilfeldighet

Thiis-Evensen liker heller ikke de runde blomsterkassene som har sikret Stortinget en stund, og drar paralleller til betongrørene.

Han understreker at byrådets intensjoner er «utmerket», men at det altså skorter på utformingen.

- Det handler om å spørre byens struktur, hva er det den tillater av elementer som kan være med på å betone byens struktur. I stedet for slik det er nå, en fullstendig uplanlagt tilfeldighet, sier professoren.

Nettavisen har vært i kontakt med byrådsavdelingen for byutvikling for å få en kommentar til saken, men de har så langt ikke svart.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere