RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bil eller bane? Fly eller tog?

(Scanpix)
Dette mener partiene om fremtidens samferdsel.

Nettavisen har i en føljetong merket «Ditt valg» tatt for seg de viktigste temaene du skal ta stilling til før valget. Her får du vite hva partiene står for.

Du kan ta Nettavisens valgtest her!

I april la regjeringen fram Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-23. Planen legger opp til at det de neste ti årene skal brukes 508 milliarder kroner på samferdsel, en økning i de økonomiske rammene på 50 prosent. 311 milliarder skal brukes til veiutbygging, mens 168 milliarder går til jernbane.

Opposisjonen var kjapt på banen med sine alternative løsninger. Høyre har lagt fram sitt eget alternativ til NTP, hvor rammene økes med ytterligere 35 milliarder kroner i forhold til regjeringens alternativ Partiet ønsker blant annet at 18 av prosjektene i nasjonal transportplan skal gjennomføres med OPS (offentlig/privat samarbeid).

Alle de stortingsaktuelle partiene har lange lister av ønsker og forslag til hvordan de vil løse fremtidens samferdselsutfordringer. Her er noen av hovedtrekkene i partienes mål for samferdselspolitikken, med utgangspunkt i programmene partiene går til valg på:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:

-Gjennomføre et nasjonalt løft for investeringer, drift og vedlikehold av veg, jernbane og sjøveg.

-Gjennomføre et nasjonalt løft for kollektivtransporten i de største byområdene, for at veksten i persontrafikken i disse områdene skal tas unna med buss, bane, tog, sykkel og gange.

-Gjøre nasjonal sykkelstrategi og satsing på sykkel og gange til en naturlig del av nasjonal transportplan. Partiet ønsker også å etablere sammenhengende sykkelveinett, etablere sykkelekspressveier på utvalgte strekninger og bedre muligheten for sykkelparkering ved kollektivknutepunkt.

-Prioritere jernbaneutbygging i intercity-triangelet i Østlandsområdet og i andre store byområder der jernbanetransporten kan dekke en stor del av økningen i transportbehovet.

-Flytte mer godstransport fra veg til sjø og bane.

Senterpartiet vil:

-Gjennomføre et nytt, betydelig løft i samferdselssektoren.

-Ha et opprustingsprogram for å ta igjen etterslepet på jernbane, riks- og fylkesveier.

-Øke veiinvesteringene betydelig for å redusere avstandene og øke konkurransemulighetene for næringslivet.

-Øke utbyggingstempoet på vei og bane ved å redusere planleggingstiden, etablere en mer forutsigbar finansiering og bygge mer sammenhengende, samt etablere statlige låneordninger til gunstig rente til nye samferdselsprosjekter.

-Legge til rette for at pendlere i og rundt storbyene i større grad kan reise kollektivt, gjennom betydelig investeringer i jernbanenettet. Hyppige avganger og raskere tog gjør at flere har reell mulighet til å bosette seg der man ønsker

-Slå sammen NSB, Flytoget og Jernbaneverket for å bedre kapasitetsutnyttelsen, og modernisere jernbanen slik at godsmengden kan økes betraktelig

-Partiet ønsker også å bygge Stad skipstunnel, sikre 20-minutters ferjeavganger på de gjennomgående riksveiene, og styrke hurtigbåtforbindelser mellom regionsentra og distrikt langs kysten.

Sosialistisk Venstreparti vil:

-Bygge nytt dobbeltsporet jernbanenett for lokaltog, lyntog og godstog de neste 20 årene. Første etappe blir fullføring av intercitytriangelet på Østlandet og dobbeltspor og moderne toglinjer i de andre storbyregionene innen 10 år. Partiet vil også bygge nye linjer for å etablere et fremtidig lyntognett som vil binde sammen landsdelene.

-Øke den statlige belønningsordningen for kollektivtransport i de store byene til to milliarder i løpet av perioden, og åpne for statlige driftsmidler til kollektivtransport i store byområder.

-Prioritere vedlikehold, veisikkerhet og framkommelighet i distriktene framfor nye store veiprosjekter i mer sentrale strøk.

-Fordelsbeskatte gratis parkeringsplasser i områder med avgiftsbelagt parkering.

-Etablere et nasjonalt ungdomskort til alle under 25 år, og tilsvarende ordning for studenter og lærlinger.

-Øke bruken av elektrisitet, biogass og andre utslippsfrie drivstoff, blant annet gjennom en opptrapping av støtten til Transnova og utbygging av flere ladepunkter for elbiler.

-At minst halvparten av det offentliges bilinnkjøp skal være elbiler eller ladbare hybridbiler, øke bruken av utslippsfrie kjøretøy i kollektivtransport og drosjenæring, og arbeide for at staten og de største båtfylkene i landet samarbeider om å ta i bruk og utvikle mer miljøvennlig teknologi på hurtigbåter og ferger.

-Etablere et sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder, og belønne kommuner som bygger ut gang- og sykkelveier.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:

-Opprette et vedlikeholdsfond der avkastningen skal gå til opprustning av veier og jernbane.

-Starte større OPS-prosjekter (offentlig-privat samarbeid) på vei eller jernbane hvert år

-Øke bruken av statlig plan og regulering på viktige nasjonale utbygginger, der prosjektorganisasjon eller OPS benyttes, og forenkle planleggingssystemet og ha forpliktende planleggingsavtaler mellom kommune, fylkeskommune og stat med avtalte frister for ferdigstillelse.

-Øke investeringstakten i samferdselssektoren kraftig

-Utarbeide en nasjonal motorveiplan

-Lage tryggere og sikrere veier ved å bygge fysisk adskilte kjøreretninger og flerfeltsveier for å oppnå bedre fremkommelighet og færre drepte og skadde i trafikken og endre veinormalene slik at terskelen for å bygge fysisk adskilte kjøreretninger og flerfeltsveier blir lavere.

-Styrke belønningsordningen for kollektivtransport, og opprette en egen belønningsordning for økt utbygging av gang- og sykkelveier.

-Sikre full utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene i østlandsområdet, og prioritere kryssingsspor på viktige godstraseer og skinnegående transport i og rundt de store byene, samt dimensjonere nye jernbanestrekninger for 250 km/t eller mer og på lengre sikt bygge et nett for høyhastighetsjernbane dersom det er lønnsomt.

Fremskrittspartiet vil:

-At Samferdselsdepartementet omorganiseres til et transportdepartement

-Nedbetale gjelden til bompengeselskapene og dermed fjerne dagens bomstasjoner på offentlige veier

- Innføre prosjektfinansiering av lengre korridorer for en mer effektiv utbygging

-At gang- og sykkelveier prioriteres utbygget. Utbygging langs skoleveier må prioriteres

-Ha et høyhastighetsveinett som binder byer og regioner sammen på en effektiv, sikker og miljømessig måte

-Ha større samsvar mellom fartsgrenser og veistandard, samt øke fartsgrensen på moderne motorvei til 130 km/t

-Selge NSB AS og at den norske staten avvikler sitt eierskap i SAS

-Oppheve togmonopolet på persontransport slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet

-At det legges bedre til rette for persontransport i befolkningstette områder, med dobbeltspor, økt frekvens og økte hastigheter

-Oppgradere jernbanenettet mellom de store byene og landsdelene til å tåle opp mot 250 km/t, samt utrede tog med høy hastighet som knytter Tromsø, Bardufoss, Harstad og Narvik sammen.

-Avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk

Venstre vil:

-Bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten, blant annet ved å bygge flere kollektivfelt.

-Bygge et jernbanenett med dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter (minst 250 km/t) og halvtimesfrekvens på togavgangene i Intercity-triangelet (Lillehammer, Halden, Skien) innen 2025. Begynne planleggingen av fjernstrekningene mellom Oslo og Bergen, Trondheim, Stavanger, med sikte på bygging av høyhastighetslinjer. I tillegg utvikle lokaltogtrafikken rundt byene, samt bygge ny metro- og togtunnel under Oslo og legge til rette for dobbeltspor.

-Innføre statlig belønningsordning for utbygging av gang- og sykkelveinett, der kommunale satsinger utløser statlige midler. Minimum doble de statlige bevilgningene til bygging av sykkelveier. Satse langsiktig på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett. Bygge gang- og sykkelveier langs riksveiene.

-Prioritere en forsert utbygging av en ferjefri kyststamvei, E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim, og tilgrensende veinett.

-Bidra til prosjektfinansiering av helhetlige «veipakker» som sikrer næringslivets behov gjennom offentlig/privat samarbeid (OPS), spleiselag som inkluderer næringslivsbidrag og brukerbetaling i tillegg til statlige bevilgninger.

-Intensivere bruken av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier.

-Innføre en grønn flyskatt.

Kristelig Folkeparti vil:

-Ta miljøhensyn i all transportplanlegging. Det er særlig viktig å få redusert støyproblemene og stille krav om miljøvennlig teknologi og drivstoff. Jobbe for omlegging til CO2-nøytralt drivstoff og økt bruk av hybrid-, hydrogen- og elbiler og plug-in hybridbiler, og opprettholde de unike norske rammevilkårene for elbiler til 2020 eller til det tidspunktet der det er 10 prosent ladbare motorvogner på norske veier.

-Opprette en statlig låneordning for samferdselsformål, samt en belønningsordning for stimulering til økt bygging av gang- og sykkelveier. Revidere veitrafikkloven slik at syklistenes rettigheter og plikter blir bedre avklart.

-Sikre rasjonell fremdrift og utnyttelse av ressurser innenfor samferdselssektoren gjennom en mer langsiktig og forutsigbar finansieringsordning. Oprette et eget samferdselsfond, der avkastningen øremerkes til samferdselsinvesteringer, samt organisere flere utbyggingsprosjekter som OPS-prosjekter (offentlig-privat samarbeid).

-At veksten i tallet på personreiser skal komme innenfor kollektivtrafikken. Det må lønne seg å velge kollektivtransport fremfor privatbil. Utarbeide en nasjonal kollektivplan

-Prioritere tiltak som øker trafikksikkerheten særlig på veier med mye trafikk, blant annet ved fysiske skiller mellom motgående kjørefelt, å utbedre ulykkespunkter, utvide alle riksveier til to felt, økning i antall farts- og promillekontroller og bygging av miljøtunneler.

-Ruste opp infrastrukturen på jernbane, og bygge ut viktige strekninger med dobbeltspor, arbeide målrettet for realisering av tog med høy hastighet, først på de strekningene der dette er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt. Innføre en ordning med felles kollektivkort for alle kollektive transportmidler i landet.

-Legge til en klimaavgift på alle flyreiser, og at pengene fra avgiften går til klimatiltak i fattige land.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:

-At transport på jernbane og sjø prioriteres over vei både for gods- og persontransport, blant annet gjennom å subsidiere godstransport på jernbane med 100 kr pr container, og doble bompengene for tunge kjøretøy der det er konkurranse med jernbane.

-Forbedre kollektivtransporten, blant annet gjennom satsing på skinnegående transport i de store byene. Innføre gratis kollektivtrafikk i de store byene kombinert med restriksjoner på biltrafikken. I tillegg innføre veiprising i større byer, for å få persontransport over på kollektivtransportalternativer.

-Sørge for flere bussavganger og halvering av prisene i mindre byer og tettsteder, og innføre billige månedskort for ungdom og studenter, som gir rett til ubegrensa antall reiser med all kollektivtransport. Gi skattefradrag på buss-/bane-/togkort.

-At prisene på drivstoff differensieres, slik at drivstoff blir billigere i distriktene enn i de store byene.

-Bygge sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder, samt etablere ordninger med sykler til fri eller billig bruk ved holdeplasser og stasjoner.

-Bygge ut Nord-Norgebanen til Tromsø, samtbygge ut høyhastighets tofelts jernbane i Norge til bruk for økt regional og langdistansetransport for personer og gods, og med eksplisitt mål om å redusere trafikk på vei og med fly. Intercity-trianglet (Lillehammer – Halden – Skien) bygges ut som fase 1 og utbygging mellom de store byene i Sør-Norge som fase 2.

-Samarbeide med Sverige og Danmark for å koble norsk høyhastighets jernbane til kontinentet.

-Gjøre fergetransport gratis.

-Stanse utvidelse av Bergen Lufthavn og Gardermoen, og redusere flytrafikken mellom Bergen og Oslo.

Miljøpartiet De Grønne vil:

-Erstatte Nasjonal transportplan med en Nasjonal samferdselsplan. Et nytt Klima- og energidepartement skal ha det overordnede planleggingsansvaret i samarbeid med Samferdselsdepartementet.

-Lage en ambisiøs statlig plan for investeringer i og tilskudd til effektiv og rimelig kollektivtransport, som tar hensyn til regionale ulikheter og behov.

-Åpne for at kollektivutbygging, inkludert nye jernbanestrekninger, kan finansieres med statsgaranterte lån, uavhengig av årlige bevilgninger på statsbudsjettet. Styrke belønningsordningen for kollektivtiltak i de større byene.

-Gi sykkeltransporten et nasjonalt løft. Det inkluderer en belønningsordning til kommuner som bygger ut gode gang- og sykkelveinett, utbygging av sykkelveier langs riksveinettet og gode fasiliteter for sykkelparkering ved jernbane- og busstasjoner. Det skal være gratis å ta med sykkel på tog, og togselskap må være påkrevd å ta hensyn til syklister ved kjøp av nytt materiell.

-Forby import av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med 2015. Beholde og øke insentivene til å kjøpe helelektriske biler minst fram til 2020. Stimulere til bildelingsordninger. Bygge ut ladepunkt og hurtigladestasjoner for el-biler i høyt tempo over hele landet. Fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og batterier.

-Begynne utbygging av en framtidsrettet jernbane ved å starte byggingen av en høyhastighetsbane i neste stortingsperiode. Utbedre Bergensbanen slik at reisetiden Bergen – Oslo kommer ned til høyst 4 timer innen 2020. Bygge jernbane fra Fauske til Tromsø. Utbygging av dobbeltspor og for høyere fart i Inter Citytriangelet bør fullføres innen 2023.

-Stanse videre kapasitetsøkning ved flyplassene. Innføre en flyseteavgift på kr 600 på flygninger på hovedstrekninger innen Sør-Norge og til utlandet.

-Innføre et nasjonalt personlig kollektivkort som skal gjelde for all kollektivtransport i hele Norge.

Vil du vite mer?

Oversiktene over partienes politikk på de ulike områdene, er basert på programmene partiene går til valg på. Vi har foretatt en redaksjonell vurdering av hvilke tiltak vi oppfatter er viktigst for det enkelte parti, og har også tatt med punkter hvor partiene skiller seg fra hverandre.

Partiprogrammene er omfattende, og vi kan ha oversett viktige punkter i det enkelte program, og det kan også være slik at partiet selv mener vi har unnlatt å ta med tiltak eller punkter i programmet som de mener er viktige.

Oversiktene gir seg heller ikke ut for å være uttømmende, så dersom du ønsker å sette deg mer inn i det enkelte partiprogrammet, finner du mer her:

Dette mener partiene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere