RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bøndene burde ta fri

Sist oppdatert:
Alle ville tjent på at bøndene fikk betalt ferie hele året.

(NA24-KOMMENTAR): Onsdag kveld ble det oppnådd enighet om årets jordbruksoppgjør. Etter at bondesiden hadde gått himmelhøyt ut med krav om en økning på 2,1 milliarder kroner, forsøker man nå å dempe misnøyen med resultatet på en knapp milliard i økt støtte.

Men sannheten er at årets oppgjør er uvanlig godt. Regjeringen mener det er det beste siden 1970-tallet. Rundt halvparten skal dekkes av skattebetalerne, resten av forbrukerne, gjennom høyere priser.

Som jeg skrev på forhånd: En dyr og dårlig landbrukspolitikk blir enda dyrere og dårligere.

Ingenting igjen for slitet
La oss se på et enkelt regnestykke, basert på noen hovedtall fra Budsjettnemnda for jordbrukets anslag for 2007.

Norsk landbruk har produksjonsinntekter på 21,3 milliarder kroner. Legg til statsstøtte og trekk fra driftskostnader og renter, så har bøndene igjen 8,7 milliarder kroner til å dekke arbeid og avkastning på egenkapitalen.

Dette er mindre enn de rundt 11 milliardene som bevilges i støtte over statsbudsjettet. Tenk over det: Bøndenes mange og harde arbeidstimer samt betydelige investeringer medfører at de sitter igjen med mindre enn støtten de får over statsbudsjettet.

For å si det på en annen måte: Norsk jordbruk har null lønnsevne. Når kostnadene ved å drive gjennomsnittsgården er trukket fra, er alle inntektene borte, før bonden har fått én krone for sitt arbeid eller sin innskutte kapital.

Denne begredelige situasjonen foreligger til tross for tollvernet som gjør importerte matvarer så dyre at norsk mat skal kunne konkurrere. Verdien av dette vernet blir av Bondelaget anslått til 11 milliarder kroner. Andre anslag varierer noe, men ligger i dette området.

Enkelt alternativ
Det betyr at et alternativ til dagens landbrukspolitikk er å gi bøndene det samme som i dag, 8,7 milliarder kroner, for å gjøre akkurat hva de vil for å øke sin inntekt. De kunne ha melkekyr, dyrke bananer, ta en annen jobb eller rett og slett ta fri hvis de synes inntekten fra staten er høy nok.

Dette ville spare skattebetalerne for 2-3 milliarder kroner i forhold til dagens overføringer på rundt 11 milliarder. Så kunne man fjerne tollvernet siden det ikke lenger var nødvendig for bøndene å konkurrere om å selge poteter eller kjøtt. Dermed ville forbrukerne spare milliarder på billigere mat.

Alle ville komme bedre ut. Bøndene ville få like mye penger og stå mye friere. Skattebetalerne ville spare skatt. Forbrukerne ville få billigere mat. Dessuten ville fattigere land få oppfylt ønsket om bedre markedstilgang for sine jordbruksprodukter.

Så enkelt er det faktisk. Grunnen til at dette ikke blir gjort, er at det ville tydeliggjøre for alle hvor absurd dagens system er. Og det har verken bondeorganisasjonene eller det mektige landbruksbyråkratiet noen interesse av.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Heldigvis mindre garantert sparing
Media som aksjebarometer
Jordbrukskomedien
Kina-boblen
Mindre etikk, takk
Språkkamp i styrerommet
Fransk åpning
Lav skatt for kortvokste?
Uff, nå blir det færre fattige
Bankerott banktillit

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere