Gå til sidens hovedinnhold

Bondeleder: - Kutt landbruksstøtten

En bondeleder vil redusere landbruksstøtten. Nei, han er ikke norsk.

(NA24-KOMMENTAR): De siste par årene har matvareprisene på verdensbasis steget markant. En av grunnene er økt velstand i land som Kina og India. En annen er tiltagende bruk av blant annet mais og sukker for å produsere etanol som drivstoff. En tredje er tørke i viktige landbruksland som Australia. Man snakker om «agriculture inflation», forkortet «agflation».

For mange fattige er dette et problem, men for verdens bønder er det positivt.

Samtidig bør det også være en gylden mulighet til å redusere de rike landenes landbruksstøtte. Stiger prisene, må det jo kreves mindre støtte for å opprettholde bøndenes inntektsnivå.

- Vanskeligere å forklare
Nettopp dette poenget påpeker faktisk lederen for den danske bondeorganisasjonen Dansk Landbrug: - Jo høyere markedsprisene er på våre varer, jo vanskeligere er det å forklare og forsvare landbruksstøtten. Vår vurdering er at vi permanent vil få et litt høyere prisnivå. Derfor er behovet for de store støtteordningene ikke så uttalt som det tidligere har vært, sier Peter Gæmelke til avisen Jyllands-Posten.

- Vi er mange bønder som etter hvert er leie av å høre at vi er avhengige av tilskudd. De høye markedsprisene er en god anledning til å inngå en langsiktig avtale om gradvis nedtrapping av støtten. En del av pengene kan eventuelt overføres til forskning, utdannelse, miljø og natur, sier han videre.

Så langt ser de stigende matpriser ut til å vekke mindre oppmerksomhet i Norge. Det kommer for eksempel ingen optimistiske toner fra landbruket om at høyere priser gir grunnlag for økt produksjon og ny satsning, slik man garantert ville hørt fra andre næringer som opplevde en tilsvarende prisoppgang.

Forholder seg til staten
En av de få kommentarene om høyere matvarepriser kommer fra Knut Sjøvold, leder for Norges Bonde- og Småbrukarlag. - Bare bonden får det han skal ha, det vil si de prisene som ble forhandla fram gjennom årets jordbruksoppgjør, så får de krangle så mye de vil om sine marginer, sier Sjøvold til Nationen, med henvisning til matvareindustrien og dagligvarehandelen.

I klartekst: Vi bryr oss ikke om hvorvidt markedet vil betale mer eller mindre for det vi produserer. Det får andre tenke på. Vi forholder oss til staten som oppdragsgiver.

Kommentaren klargjør hvorfor stigende matpriser på verdensmarkedet betyr mindre i Norge. Prisnivået forhandles frem med staten, og mange utenlandske produkter er i praksis utestengt gjennom tresifrede tollsatser. Da blir det verken prisoppgang- eller nedgang i Norge uansett hva som skjer på verdensmarkedet.

Men det forhindrer ikke at man også i Norge burde følge opp den danske bondelederens tanker.

Matprisoppgangen er en anledning til å legge en langsiktig plan for å endre en rigid landbrukspolitikk som koster norske husholdninger dyrt – både i butikken og over skatteseddelen – samtidig som den har bremset nyskapning og omstilling i landbruket.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Så ble Kjær kjær
Hauk eller due?
Ap-Kolbergs voksesmerter
Uff, nå dør færre barn
Apples telefonrør
Skal PC-er forbys?
Sipping om shipping
SV som en bil mot murvegg
Strammer opp bankene
Død sjef er dårlig sjef

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar