Bøndene krever 13,6 milliarder

Bondeorganisasjonene krever at overføringene til landets bønder blir hevet med 1,7 milliarder kroner.

28.04.06 16:18

- Sauen er årets vinner i et krav der organisasjonene satser spesielt på beitelandskapet og på å bremse den sterke avgangen av bruk de siste åra. Kravet skal sikre bøndene ei inntektsutvikling på linje med andre, og bidra til å redusere avstanden mellom jordbruket og andre grupper, sier Bjarne Undheim i Norges Bondelag.

13, 6 milliarder
Han og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved leder Anne Osland overleverte fredag sine krav til Landbruksdepartementet.

For 2006 er de samlede overføringene til landbruket over statsbudsjettet på 11,9 milliarder kroner. Går dette gjennom blir summen 13,6 milliarder.

- Et omfattende og gjennomarbeidet krav fra en seriøs motpart, men et krav som kommer til å bety svært krevende forhandlinger, sier statens forhandlingsleder i jordbruksforhandlingene, Per Harald Grue.

Kravet ligger nær 650 millioner kroner over fjorårets som endte med en forhandlingsløsning på 450 millioner kroner mer til jordbruket, sier Per Harald Grue.

- Dette kravet skal bidra til en nødvendig snuoperasjon, sier lederen i Norges Bondelag, Bjarne A. Undheim.

Kravet er bygd opp i form av et kronemessig tillegg per årsverk på 14.400 kroner, som tilfellet også er for andre grupper i samfunnet. I tillegg krever bondeorganisasjonene 7000 kroner for å redusere noe av avstanden som viser at bøndene før en eventuell avtale har ei inntekt på 47 prosent av andre grupper. Hvert årsverk vil altså få et lønnshopp på rundt 21.000 kroner om kravet går gjennom.

Store forventninger

Norske bønder har store forventninger til årets oppgjør. I Soria Moria-erklæringen lover den røgrønne regjeringen at utøvere i landbruket skal sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.

Det gjør ikke forventningene mindre at landbruks og matminister Terje Riis-Johansen kommer fra Senterpartiet – og var styremedlem i Bondelaget inntil han havnet i regjeringen.

- Dette er et krav som vil utfordre regjeringens løfter i Soria Moria, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anne Osland.

- Statens tilbud til jordbruket, som vil foreligge om en ukes tid, vil gi svar på hvordan regjeringen har tenkt å imøtekomme forventningene til satsingsområdene, sier hun.

- For å hjelpe regjeringen på glid har jordbruket kommet med mange konkrete innspill til hvordan dette kan gjøres, punkt for punkt, uttaler Osland.

Klikk på bildet for å forstørre.

Landbruksoppgjøret 2006. Per Harald Grue, Anne Osland og Bjarne Undheim. Foto: (Foto: LMD)

Jordbrukets forhandlingsansvar er lagt til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. De to organisasjonene blir ikke alltid enige om felles krav, da medlemmene har til dels svært forskjellige ønsker. Slik er det også i år.

- Kravdokumentet fra jordbruket er et kompromiss mellom prioriteringen til to ulike organisasjoner. Dette innebærer at ikke alle ønsker har vært mulig å realisere i fellesdokumentet. Jeg mener likevel at vi har klart å komme fram til et felles krav som vil bringe jordbruket i riktig retning, sier Osland.

Matpriser
Forhandlingene har store konsekvenser for bøndenes inntekter, men betyr også noe for meg og deg i form av priser på norske landbruksprodukter.

Det skal nå forhandles blant annet om prisbestemmelser og målpriser, nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger, markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser.

Men bondeorganiasjonene hevder kravet i år vil føre til et svært marginal økning av matvareprisene. 40 millioner av et totalt krav på 1.720 millioner er økning av målprisene til bonden.

– Vi har lagt vekt på å følge de politiske signalene i Soria Moria-erklæringen i form av å styrke hovedtyngden av norsk landbruk for på den måten bidra til å styrke mangfoldet og en variert bruksstruktur i norsk landbruk, sier Bondelagsleder Bjarne A. Undheim.

Bondeorganisasjonene satser på å øke skattefradraget for bønder, blant annet ved å åpne for to fradrag per bruk.

– Dette vil både styrke familiebruket, og bidra til en bedre likestilling i landbruket, understreker Undheim.

Gjengroing
Samtidig tar organisasjonene gjengroingen av Norge på alvor gjennom innføringen av et nytt, nasjonalt beitetilskudd.

– Sauen og storfe er vinnerne i dette kravet, og det er også disse som bidrar sterkest til å holde landskapet åpent, sier Undheim.

I kravet legger organisasjonene også sterk vekt på å bedre velferdsordningene for bønder i form av styrking av mulighetene for å ta ut ferie og fritid.

– Velferdsordningene er viktig for hele landbruket, og spesielt viktig for å sikre rekrutteringen til landbruket, understreker bondelagslederen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.