Bøndene vil ha mer penger

Bøndene har hatt samme inntekt de siste fire årene. Nå vil de ha bedre råd.

24.04.07 14:55

Torsdag møter bøndene staten for å utlevere sine krav til årets jordbruksoppgjør, og nå er bøndene lei av lønninger som er halvparten av det resten av samfunnet har.

NA24 - din næringslivsavis

I fjor ble gjennomsnittsbondens såkalte inntektsmulighet for et års arbeid beregnet til 158.000 kroner. Av dette må de, som alle oss andre, betale skatt. Til sammenlikning er gjennomsnittsinntekten for andre grupper i fjor 360.000 kroner.

Beskjeden utvikling
- Dette er alle inntekter, minus kostnadene. Så sitter du igjen med en nettoinntekt som du skal skatte av, sier Kjetil Randem, informasjonssjef i Norges Bondelag, til NA24.

Da er det såkalte jordbruksfradraget tatt med. Uten dette var de årlige inntektene for bonden for et års arbeid i 2006 på om lag 145.000 kroner.

- Det har vært en beskjeden utvikling, og det er klart at dette henger samen med kostnadsutviklingen. Kostnadene øker generelt, men hvis en ikke klarer å øke inntektene, blir vi hengende etter, legger han til og viser til at lønningene i 2003 var 155.000 kroner. En beskjeden oppgang, med andre ord. Og forskjellen i forhold til andre grupper øker.

I 1996 var forskjellen 100.000 kroner per årsverk. I dag har forskjellen vokst til rundt 200.000 kroner.

Har sakket akterut
Dermed må de fleste bønder spe på med inntekter utenfor gården for å få det til å gå rundt.

- Bøndene har sakket akterut, og gapet bare øker. Nå trenger vi en reell nettolønnsveskt, forteller informasjonssjefen.

Kravet fra bøndene er ikke endelig, det fremmes for motparten, som er staten, på torsdag. Men Kjetil Randem sier at de vil ha en kronemessig utvikling, som er vanlig i resten av arbeidslivet.

- Begynner en å regne prosenter, blir den kronemessige veksten ofte liten, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag