Bygde-elever minst flinke

Foto: (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

Elevene i byene gjør det mye bedre enn elevene i distriktene.

21.01.08 08:24

By og land går slett ikke hand i hand i Skole-Norge, viser de nasjonale prøvene for 120.000 elever i femte og åttende trinn.

Det er nemlig de sentrale strøkene som generelt skårer høyest på kunnskapstestene. Den svært sentrale kommunen Bærum skårer for eksempel høyest av kommunene i engelsk på 5. trinn. Her ligger hele 43,2 prosent av elevene på det høyeste trinnet, som er trinn tre.

Over gjennomsnittet
Så følger Stavanger av de store byene. Her ligger 33,1 prosent av femteklassingene på trinn tre i engelsk.

Og til tross for landets mest krevende elevflokk, med 38 prosent fremmedspråklige elever, ligger 32,6 prosent av femteklassingene i Oslo på trinn tre. I Tromsø er tallet 30,3, i Trondheim 28,1 prosent, og i Bergen ligger 26,8 prosent av elevene på trinn tre i engelsk.

Landsgjennomsnittet for dette faget for femtetrinn er 23,3 prosent for trinn tre.

Sjekk din kommune og fylke her

Selvfølgelig er det enkelte landkommuner som gjør det svært bra. I Troms fylke ligger for eksempel hele 42,5 prosent av elvene i den lille kommunen Skjervøy på trinn tre. Men det generelle bildet er at skolene bykommunene kommer bedre ut enn bygdeskolene.

Akershus på topp
Når det gjelder fylkene, er det Agder-fylkene som kommer aller dårligst ut. 17,3 prosent av elvene i Vest-Agder på 5. trinn får beste resultat i lesing, mens landsgjennomsnittet er 23,3 prosent.

Så følger Aust-Agder med 23,4 prosent av elvene på topp og så Finnmark der 18,6 prosent av elevene ligger på topp. Også her ligger sentrale støk på topp med 30,6 prosent av elevene i Akershus og Oslo på trinn tre.

- Ulikt syn på rettskrivning
Professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo mener at en del av årsakene til at skolene i byene gjør det så mye bedre enn skolene i distriktet, er at lærerne stiller ulike krav og har ulike normer for hva som er rett og galt.

Foto: Berit Almendingen

- Gjennom arbeidet med de nasjonale prøvene har vi sett at lærerne for eksempel har forskjellig syn på hva som er korrekt rettskrivning. Da lærerne skulle vurdere hva som var korrekt av det elvene hadde skrevet, ga lærer A en lærer karakteren «meget god» mens en tilsvarende besvarelse fikk «mindre god» av en annen lærer, sier Berge til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.