*Nettavisen* Nyheter.

De fæle økonomene

Ap-veteranen Odvar Nordli hevder det ikke var så mange sosialøkonomer i hans tid. Det er en merkelig påstand.

(NA24-KOMMENTAR): I regjeringspartiene pågår det nå en viss selvransakelse fordi man ikke klarer å nå målet i Soria Moria-erklæringen om å fjerne det man definerer som fattigdom i Norge.

Tidligere statsminister Odvar Nordli fra Arbeiderpartiet går ifølge Dagbladet langt i å legge skylden på sosialøkonomene.

- Det er sikkert mange dyktige mennesker i embetsverket. Men når politikken styres av søyler, prognoser og diagrammer, forsvinner drømmen om et bedre samfunn. Den politiske viljen drukner i makroøkonomiske forbehold, sier Nordli til Dagbladet.

- Vi hadde ikke så mange sosialøkonomer. Det var en fordel, hevder han.

Jerntriangelet
Dette er i sannhet en snodig historieskriving. De fleste vil nok heller si at perioden til og med Nordlis regjeringstid på slutten av 1970-tallet var selve storhetstiden for norske sosialøkonomer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Den gang snakket man om at den økonomiske politikken ble styrt av et sosialøkonomiske «jerntriangel» bestående av Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- I etterkrigstiden var det nærmest en symbiose mellom Arbeiderpartiet og sosialøkonomene, sier professor Trond Nordby i denne artikkelen.

- Sosialøkonomene hadde et klart hegemoni over spørsmål av «samfunnsøkonomisk» karakter, og det var i grunnen alle viktige spørsmål, uttaler professor Olav Bjerkholt i samme artikkel.

Applauderte planøkonomi
Når Nordli tilsynelatende ikke ser det slik, er nok det fordi norske sosialøkonomer frem til slutten av 1970-tallet – lenger enn i de fleste andre land - i stor grad applauderte Arbeiderpartiets planøkonomi.

Ledende norske økonomer som Ragnar Frisch, Trygve Haavelmo og Erik Brofoss var svært fascinert av avanserte sosialøkonomiske modeller som skulle regulere økonomien og skape bedre velstand enn markedets frie spill.

Den gang syntes mange sosialøkonomer det var en god idé å sette et kunstig lavt rentenivå og la staten regulere hvilke bedrifter som skulle få kreditt. Statsbedrifter ble holdt kunstig i live. I dag mener de fleste sosialøkonomer at markedet er bedre enn staten til å kanalisere kapital dit verdiskapningsmulighetene er best.

Den gang var husleiene i stor grad kunstig lave. Men etter hvert ble problemene med dette tydeligere og tydeligere. Vedlikehold lønnet seg ikke når man ikke kunne heve leienivået. Og den som sto utenfor boligmarkedet måtte ofte betalte svart under bordet for å slippe inn.

Styringsproblemene ble større og større utover 1970-tallet, og toppet seg da en løpsk økonomi måtte temmes med generell pris- og lønnsstopp i 1978, mens Nordli var statsminister.

Hva er forskjellen?
Det er neppe riktig at sosialøkonomene har så mye større innflytelse nå enn da Odvar Nordli var i toppolitikken. Forskjellen er at dagens sosialøkonomer jevnt over er mer skeptiske til politikernes styringsiver.

For Nordli er det nok lettere å irritere seg over dagens økonomer, som kommer med kritiske innvendinger, enn dem som gikk i ett med veggen under Arbeiderpartiets storhetstid.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Nei til sosialistfilter
Forbuds-Giske mot strømmen
Hvor skal rekordbørsen?
Sverige vil fjerne landbruksstøtten
Bør Gjedrem bremses?
Pengeflom til u-land
En «avskyelig» forretningsmodell
Ti tapte år for SAS
Snille FN, slemme Verdensbanken
Derfor dropper Telenor USA

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.