RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det enorme comebacket

Sist oppdatert:
Sovjets oppløsning kastet Finland inn i en økonomisk krise. Da parkerte Finland Norge på forskningsfronten og skapte Nokias suksess.

– Det modigste skrittet Finland noen gang har tatt, var akkurat i denne stunden hvor det så så dårlig ut og arbeidsledigheten steg. Da valgte man å gjøre store investeringer i utdanning og forskning, forteller NHH-professor Kjell Grønhaug.

NA24 - din næringslivsavis.

På slutten av åttitallet hadde Finland en økonomi, arbeidsledighet og et velferdsnivå omtrent på linje med Norge. Men finnene skulle vise seg å være svært sårbare. En bytteøkonomi med det gamle Sovjet sto for omtrent én tredjedel av utenrikshandelen.

Negativ økonomisk vekst
I 1991 ble Sovjetunionen oppløst.

– Det slo dramatisk inn i finsk økonomi. Arbeidsledigheten steg fra fem til 21 prosent i løpet av få måneder, sier Grønhaug, som gjennom sin professor II-stilling ved Helsinki School of Economics har jobbet tett på finnene.

Sporene etter Sovjetunionens oppløsning er tydelige i den historiske statistikken. Finlands bruttonasjonalprodukt falt med seks prosent i 1991, og falt videre med henholdsvis fire og én prosent i de påfølgende årene.

65 mrd. i pluss
Med et spesielt fokus på teknologifag utviklet Finland en svært avansert og lønnsom økonomi.

– Det er langt mer enn Nokia. I dag har Finland et femtitalls såkalte høyteknologibedrifter som gjør det utrolig godt internasjonalt, forteller Grønhaug.

Nokia er uansett finnenes flaggskip. I fjor omsatte mobiltelefonigiganten for rundt 400 milliarder kroner, og fikk et driftsresultat på om lag 65 milliarder kroner.

Norge i bakevjen
Ifølge Norsk Forskningsråd ble det i 2005 tatt 1409 doktorgrader i Finland. Til sammenligning tok 905 nordmenn doktorgrad.

Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) som andel av bruttonasjonalprodukter (BNP) er en god indikator på hvor mye et land satser på kunnskapssamfunnet.

Statistikken fra 2006 er ikke lystig lesning for nordmenn som lurer på hvordan det skal gå når oljen tar slutt:

1. Sverige 3,82

2. Finland 3,45

3. Island 2,78 (tall fra 2005)

4. Danmark 2,43

5. Norge 1,49

Til sammenligning var gjennomsnittet for alle OECD-landene 2,25 i 2005. Også når man måler FoU-utgifter pr. innbygger, havner Norge på bunn i Norden.

– Norge burde brukt mer
– Det er et paradoks at vi med vår finansielle rikdom ikke utnytter de mulighetene vi har til å trekke opp forskningsinnsatsen. Jeg er sikker på at vi hadde tjent på mer offentlig innsats for å mobilisere næringslivet til ytterligere forskning, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Arvid Hallén i Forskningsrådet. Foto Scanpix.

Han forklarer den dårlige norske forskningsinnsatsen delvis med at den høyteknologiske næringsstrukturen i Sverige og Finland bruker langt mer penger på forskning enn norske bedrifter.

– Må bevare Skattefunn
Ifølge Hallén har Norge et større innslag av små- og mellomstore bedrifter enn gjennomsnittet i OECD-landene. Vi har ikke et Nokia eller Sony Ericsson som skyter inn milliardbeløp i forskning hvert år.

Ett av virkemidlene man bruker for å stimulere småbedrifter i Norge til forskning, er Skattefunnordningen.

- Den må bevares og gjøres enda bedre, sier Hallén.

Hallén er ikke i tvil om at Norge har et stort forbedringspotensial på forskningsfronten.

- Det er av veldig stor betydning at vi har målrettet forskningsinnsats innen prioriterte områder. Vi gjør det delvis innen nanoteknologi og bioteknologi. Der har vi en kime til noe stort, men det må satses mer målrettet.

- Svekket omstillingsevne
Frem til Sovjet-krisen på begynnelsen av 90-tallet var forskningsinnsatsen omtrent lik i Norge og Finland. Mens Norge for alvor begynte å nyte godt av rikdommen fra Nordsjøen, ble altså finnene tvunget til forskning.

– Hvilken rolle spiller oljeformuen for den lave norske forskningsinnsatsen?

– Historisk «trigges» mange politiske tiltak av krisesituasjoner. Deler av det norske samfunnet går så godt at det selvfølgelig vil svekke evnen til drastisk omstilling, sier Hallén.

Venter kraftig russervekst
Nesten 20 år etter at naboen i øst nesten knakk Finland økonomisk, kan Russland nå gi finnene en hjelpende hånd. Ifølge tall fra The Economist Intelligence Unit gikk 10,2 prosent av Finlands eksport i fjor til Russland. Det gjorde russerne til det tredje viktigste markedet.

Ifølge økonomene i den islandske banken Landsbanki er det ventet at Finlands eksport til Russland vil øke med 10-20 prosent årlig de neste fem årene.

- Dette vil delvis kunne kompensere for avtakende eksport til nedkjølte økonomier i EU, USA og Asia, skriver Landsbanki i sin nordiske aksjestrategirapport.

Her kan du lese alle artiklene i NA24s miniserie om nordisk økonomi:
Del I:Vi er best i verden
Del II:Det enorme comebacket
Del III: Norsk jakt på Sverige
Del IV:Derfor er vi rikest

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere