RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

POPULÆR: Statsminister Erna Solberg (H) har fått fornyet tillit av velgerne, og dersom hun blir sittende ut neste periode vil hun bli den lengstsittende borgerlige statsministeren.
POPULÆR: Statsminister Erna Solberg (H) har fått fornyet tillit av velgerne, og dersom hun blir sittende ut neste periode vil hun bli den lengstsittende borgerlige statsministeren. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Erna Solberg er Årets navn 2017 i Nettavisen

Sist oppdatert:
Møter det nye året med regjeringsforhandlinger og en tur til Det hvite hus.

OSLO SPEKTRUM (Nettavisen): - Det er nesten som valgnatta, dette. Det er noe av den samme stemningen, sier Erna Solberg.

Så tenker hun seg om.

- Men vi får jo bare gjøre dette hvert fjerde år, da, sier hun til Nettavisen.

- Som OL, det.

- Ja, smiler Solberg.

Hun står bak det ene målet i Oslo Spektrum og har akkurat delt ut gullmedaljene til Vipers Kristiansand. Tribunen er full av elleville, gullkåte fans med rosa hårmanker. Gullkonfettien ligger strødd. Norges statsminister har akkurat vært vitne til et tronskifte i norsk damehåndball. Etter utrolige ni strake NM-gull til Larvik, har rosatrøyene fra Sørlandet gjort det som i mange år virket umulig.

- Deler ikke den spådommen

Det så imidlertid ikke så lyst ut for Høyre-leder Solberg og hennes borgelige allianse for ett års tid siden. Da 2016 var blitt 2017, slet den blåblå regjeringen på meningsmålingene, og det var mildt sagt et vanskelig samarbeidsklima med de viktige støttepartiene.

Når vi om kort tid skriver 2018, er mye snudd på hodet.

Erna Solberg er gjenvalgt som statsminister, en jobb hun har hatt siden 2013. Om hun sitter ut denne perioden også, vil hun være den lengstsittende borgerlige statsministeren siden parlamentarismen ble innført i 1884.

Erna Solberg er kåret til Årets navn 2017 av Nettavisen, blant annet i lys av det sterke gjenvalget. Les hele begrunnelsen her.

- Det er veldig hyggelig! Det er veldig hyggelig å få en slik respons, og ikke minst å bli gjenvalgt, sier Solberg.

ÅRETS NAVN 2017: Prisen ble overrakt på NM-finalene i håndball i Oslo Spektrum der Erna Solberg delte ute medaljer til finalelagene. 

- Er vi vitne til et større skifte i norsk politikk nå, hvor Arbeiderpartiets æra er over?

Hovedkonkurrenten ligger om ikke med brukket rygg, så i hvert fall med en kraftig lumbago, etter en mislykket valgkamp og andre problemer.

Men Solberg er ingen dårlig vinner. Uten å trekke pusten sier hun:

- Jeg merker meg at det finnes skråsikre kommentatorer, men jeg deler ikke den spådommen. Husk at i 1997 skrev avisene at Høyre hadde utspilt sin rolle og ville bli overflødig i norsk politikk. Nei, jeg tror det er sånn at det vil gå litt opp og ned for oss alle. Sånn er det bare.

Og så er hun klar for neste spørsmål.

Hun liker det ikke spesielt godt, virker det som.

- I kjølvannet av #metoo-avsløringer i flere bransjer, og nå med beskyldninger mot Ap-nestleder Trond Giske, hvordan vurderer du situasjonen slik den framstår akkurat nå?

Hun svarer saklig og bestemt.

- Først vil jeg si at #metoo har satt i gang en viktig diskusjon. Når det gjelder Trond Giske er det noe Ap må håndtere.

Les også: Trond Giske er sykmeldt

- Hvordan er varslingsklimaet i Høyre?

- Det har vært et tema, og vi har hatt våre utfordringer. Høyre har vært kjent for å ha en tøff og ironisk tone internt, og det er ikke alle som har satt like stor pris på det.

Solberg har nylig fortalt om voksne menn i Høyre som har mistet tillitsverv etter upassende tekstmeldinger til yngre kvinner i partiet. De skal ha blitt bedt om å ta en pause, men Solberg understreket overfor Dagbladet at det ikke var gjort opp skyld i sakene. De skal være flere år gamle.

- Episodene er blitt tatt opp internt fordi det har vært trakassering i den forstand at man ikke har tatt et nei for nei, sa Solberg til Dagbladet før jul.

Hun utelukker ikke at det er episoder av seksuell trakassering i Høyre hun ikke kjenner til.

- Har du som leder reflektert over om det har vært situasjoner der du har tatt for lett på oppførsel eller hendelser, eller sagt «ikke bry deg om det, han er bare sånn»?

- Saker som har kommet opp gjennom #metoo minner oss på at det er et ledelsesansvar å sørge for å ha et godt og inkluderende miljø. Som en frivillig organisasjon, som et politisk parti er, er vi nok også i faresonen for at posisjon og makt kan misbrukes, sier Solberg.

Solberg er opptatt av at ikke #metoo skal ufarliggjøres.

- Noe er straffbare forhold. Andre ting dreier seg om ulike grenser for hva man blir støtt av. Det er og vanskelig å kommentere enkeltsaker når man ikke sitter på all informasjon om det som har skjedd.

Erna Solberg har selv en minister i regjeringen som har vært innblandet i en skandale med seksuell karakter. I 2001 ble Terje Søviknes, som nå er olje- og energiminister, tvunget til å gå av som nestleder i Frp etter at det ble kjent at han hadde hatt sex med en 16 år gammel jente under landsmøtet i partiets ungdomsorganisasjon.

- Jeg vil aldri unnskylde det, men jeg mener at det skal være mulig å komme tilbake til politikken selv om man har gjort noe dumt man angrer på, sier Solberg.

- Husk, vi har også hatt statsråder som har vært straffedømte.

- Giske-saken har jo også skapt debatt om hvor grensen går for hva som er av offentlighetens interesse, og dermed hva pressen bør omtale og ikke om politikeres privatliv. Hva tenker du om det? 

- Det er ikke meningen av politikere skal være perfekte, plettfrie mennesker.

Personfokuset på politikere har blitt sterkere i Norge, men fortsatt har vi et stykke igjen til det vi kan kalle «amerikanske tilstander» der privatlivet fort kan granskes i full offentlighet. Blant annet er utroskap et ofte debattert tema.

- Har utroskap offentlighetens interesse, etter ditt syn?

- Nei. Nei, utroskap har ikke offentlighetens interesse.

Med trykk på «ikke».

- Utroskap er noe du må svare for overfor din ektefelle eller partner, ikke for resten av samfunnet.

- Vil ikke mene masse om Trumps tweets

10. januar skal hun til Washington D.C., med utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H). Her skal de ha et personlig møte med USAs president Donald Trump. Tema er etter sigende sikkerhetspolitikk og klima. Solberg understreker at selv om Norge og USA tradisjonelt har en sterk relasjon, så må alliansen forankres på nytt med nye presidenter, selv om de ikke alltid er enige om politikken som føres.

- Hva håper du å få ut av møtet med Trump?

- Vi skal bygge allianse og forsterke samarbeid rundt sikkerhetspolitikken. Det er viktig for Norge.

- Trump har fått kritikk for sitt kvinnesyn og måten han har brukt Twitter til å fremme usakligheter eller regelrette feil. Hva tenker du om det?

- Det er noen oppslag og uttalelser som ikke har vært bra, men jeg vil ikke mene masse om hans tweets. Vi må komme oss over dette og gi uttrykk for vårt syn på bilaterale forhold og bygge gode sikkerhetsavtaler.

- Mener du at det har vært overdrevet fokus på saker om Trumps kvinnesyn og tweets?

- Nei, for så vidt ikke, men som norsk statsminister er det min jobb å ivareta norske interesser, og jeg kan ikke drive og kommentere hans Twitter-aktivitet til det stadige, sier Solberg.

TOPPMØTE: Solberg og Trump har møttes et par ganger før, som her på G20-toppmøtet i Hamburg.

Ta avstand til Listhaug?

Bergenseren som fikk tilnavnet «Jern-Erna» for sin kompromissløse stil i asyl- og innvandringspolitikken, er nå selve symbolet på fungerende politisk samarbeid. Av både partifeller og ikke-partifeller får hun av mange æren for at partiene til høyre for Ap og Senterpartiet klarer å finne løsninger som fører Norge i en mer borgerlig retning.

- Hvordan gikk det til egentlig?

- Altså, jeg er fortsatt bestemt. Og at VG kalte meg «Jern-Erna» den første gangen, har med politikken å gjøre. På den tiden fikk åtte av ti asylsøkere ikke opphold. De sløste med eget og familiens liv. De hadde ikke beskyttelsesbehov.

Statsministeren er i full gang med å dra historien om hvordan hun sørget for raskere behandling av asylsøknader som åpenbart ikke ville få opphold. Og så var det mulla Krekar, da, som Solberg krevde at skulle kastes ut av Norge, fordi han var en fare for rikets sikkerhet.

Nå er det en annen politiker som raskt kobles til asyl- og innvandringsdebatten. Statsråd Sylvi Listhaug er stadig å finne i sentrum av kontroversielle og opphetede diskusjoner. Her rettes det også kritikk mot Solberg. Det er de som mener at hun feiger unna, at hun enten burde strammet opp Listhaug eller tatt avstand fra enkelte av Frp-statsrådens uttalelser. Solberg tar det tilsynelatende med knusende ro. Svarene er proffe og velformulerte.

For eksempel i forbindelse med den omstridte Rinkeby-turen til Listhaug på tampen av valgkampen, da Solberg forsvarte Listhaugs reise til den svenske bydelen, men uten å ta noe særlig standpunkt til de mest kontroversielle delene av debatten som raste i Norge.

- Det er hennes valg at hun gjennomfører en tur, og det er ikke uklokt av en politiker å reise og besøke et annet land, ha møter og lære av ting. Det har vi alle gjort. Jeg besøkte integreringsprosjekter i mange land da jeg var minister med ansvar for dette, sa Solberg til Nettavisen da hun var gjesteredaktør kun dager etter Rinkeby-sirkuset.

Sjefsredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, mener Rinkeby-turen ble avgjørende for at valget gikk i borgerlig favør:

«Den klare vinneren er Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug. Til tross for at den store asylsøkerbølgen for lengst hadde lagt seg, maktet hun å gjøre innvandring til et sentralt tema i valgkampen. Turen til Rinkeby var kanskje et spekulativt stunt, men det virket.»

- Deler du oppfatningen til Stavrum?

- Nei, jeg deler ikke den.

Det er ikke behov for oppfølgingsspørsmål, for Solberg mangler ikke næringsvett når det blir et hundredelssekunds stillhet.

- Aps reaksjon ble overdimensjonert. De skiftet strategi fra å snakke om egne saker til å bli veldig moralsk forarget. Og «svenske tilstander», de glemte at det har Trond Giske uttalt i forbindelse med skolepolitikken, så det var ikke noe nytt å bruke det som begrep. For Frps valgoppslutning bidro det nok litt, men ellers er det nok summen av saker og inntrykk folk stemmer etter.

Avbrytelser

Etter den første TV-sendte partilederdebatten i august ble Ap-leder Jonas Gahr Støre kåret til debattens vinner i blant annet Nettavisen. Men det var noe helt annet enn kjernesaker og politikk folk flest diskuterte i etterkant. Det var folkeskikk. Nærmere bestemt avbrytelser. Mest fra Støre.

- Jeg hører enkelte roser Støre etter en debatt for å ha vært aggressiv og på, men min erfaring er at velgerne ikke liker aggressive politikere, sier Solberg.

Samfunnsøkonom i Civita, Haakon Riekeles, så debatten i reprise for å telle avbrytelser. I et innlegg i Dagbladet skrev han at partilederne ble avbrutt midt i en setning 81 ganger. Av partilederne var Støre verst, med 16 avbrytelser. Elleve av dem var rettet mot Solberg.

- Avbrytelser og aggresjon i debatter er ikke effektivt. Det lærte jeg å unngå for ti år siden, sier Solberg.

BLOGG: Partilederdebatt gått ut på dato: - Irriterende og masete

INNSPURT: NRKs partilederdebatt i Bergen helt på tampen av valgkampen.

- Men tilbake til samarbeid. Som leder, hvordan jobber du med å få til løsninger mellom parter som ikke er enige i utgangspunktet?

- Du bygger ikke langsiktig samarbeid ved å ta kverken på samarbeidspartnerne dine. Å samarbeide er mer enn en koalisjon. Jeg må sørge for at alle fire partiene får mer igjen ved å være med i regjering enn å stå utenfor. De må se igjen de viktigste sakene sine i summen av regjeringens politikk, sier Solberg.

Tøffer videre

2. januar starter krevende regjeringsforhandlinger, hvor også Venstre har valgt å sette seg til bords. Det fjerde partiet Solberg sikter til er som kjent Kristelig Folkeparti. Statsministeren drømmer fortsatt om en samarbeidsregjering - med flertall - med Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Innen januar er omme får vi svaret på om Venstre og Fremskrittspartiet klarer å gjøre hverandre spiselige.

Solberg holder naturlig nok kortene tett til brystet, men litt sier hun om hva det norske folk kan vente seg etter møtene i Moss, på Hotell Jeløya Radio. Det blir trolig få overraskelser.

Toget skal for det meste tøffe i samme retning.

- Det er tradisjonelt vanskelig å bli gjenvalgt i Norge, men det kan være folk nå ser at man trenger tid for å gjøre endringer, sier Solberg.

Regjeringen har fått kritikk for å bruke for mye oljepenger, og i løpet av de siste fire årene har regjeringen lagt til 20 milliarder ekstra oljepenger hvert år. Og selv om norsk økonomi nå er i bedring, sier Solberg & Co. at de har tatt innover seg at de må stramme inn på pengebruken.

Solberg-regjeringen har satt i gang mange omfattende reformer, som må følges opp framover. Politi, forsvar, kommune, vei og jernbane.

- Det kommer mange store og vanskelig saker i 2018 og framover. Da må vi være tydelig på hva som er viktigst for oss, og det er å lande reformene på en god måte, sier Solberg.

Borgerlønn og ufaglærte

Men det Solberg helst vil snakke om er arbeidsplasser. At det må skapes jobber på en helt ny måte, på ikke-olje-måten. En mulighet som flere snakker om avviser hun dog blankt:

- Borgerlønn er en fallitterklæring. Det er bare de som ikke tror de vil klare å skape nok nye arbeidsplasser som er for det, mener hun.

Solberg mener borgerlønn er som å fortelle folk at det ikke er bruk for dem i samfunnet. Folk må for all del motiveres til å jobbe, mener hun. Og så må de fullføre videregående. Minst. Og helst videreutdanne seg. Påfyll av kompetanse, henge med i utviklingen i bransjen.

- Er et en styrke eller svakhet at det stadig blir vanskeligere for ufaglærte å skaffe seg jobb i Norge?

- Det er en av de store utfordringene. Det er få ufaglærte jobber igjen. Og flere av dagens ufaglærte jobber vil bli automatiserte, sier Solberg.

- Burde det ikke være mulig å «starte på gølvet» og jobbe seg inn i en bransje?

- Det er ikke nok av den typen jobber. Men det er klart realkompetanse er viktig, og vi må bruke det, og videreutvikle mulighetene for at folk skal få godkjent mer av sin praksiserfaring. Men man må også ha en del av teorifagene. Utviklingen går raskt og man må fylle på med kompetanse.

Helse- og omsorgssektoren står trolig overfor en enorm teknologirevolusjon, der roboter står klare til å ta over omsorgs- og pleieoppgaver. Chatbots med kunstig intelligens testes for eksempel i ulike studier på døende pasienter, som har fått beskjed om at de har kort tid igjen å leve. Spørsmålet da er: Er robotene bedre i stand til å ta vare på mennesker som er i ferd med å ta farvel med livet?

Det viser seg at veldig mange av prøvepasientene trives med å snakke med roboten og føler seg godt ivaretatt.

- Velferdsteknologi kan gi en utrolig forbedring av velferdstjenester. Det kan bidra til å gi mye større verdighet, enten du er blitt gammel, handikappet eller på andre måter trenger pleie. Vi står foran en spennende revolusjon, sier Solberg.

- Kommer vi til å bytte ut «varme hender» med roboter?

- Vi trenger begge deler. Teknologi kan også gjøre mye med ensomhet, men jeg mener vi fortsatt trenger kroppskontakt og å se smil.

- Ville du selv likt å bli pleid av en robot eller snakket med en chatbot framfor et vanlig menneske?

- En chatbot ville nok kunne gi meg trygghet og noen å snakke med, men det ville vært et supplement til annen type hjelp, mener Solberg.

I februar fyller hun 57 år.

- Hva er du mest stolt over fra 2017?

- Det må være valgseieren, smiler hun.

- Og på det personlige plan? Noen andre høydepunkter?

- Tja, nei, det må vel være valgseieren, der også.

Nettavisen kårer Årets navn ut fra en vurdering av hvem som har påvirket Norge mest i året som gikk, og som kan komme til å påvirke landet vårt varig. Det er Nettavisens redaksjon som er jury.

Les hele begrunnelsen for at Erna Solberg ble Årets navn 2017 her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere