*Nettavisen* Nyheter.

Erna Solbergs rentekjappis

Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Erna Solberg er på tynn is når hun gir dagens regjering skylden for renteoppgangen.

(NA24-KOMMENTAR): Det er ikke rart at opposisjonen fristes til å bruke renteoppgangen til å kritisere regjeringen. Se på disse tallene:

- Under Bondevik II-regjeringen fra 19. oktober 2001 til 17. oktober 2005 falt styringsrenten fra 7,0 til 2,0 prosent.

- Så langt under Stoltenberg II er renten økt fra 2,0 til 4,0 prosent.

Og Erna Solberg faller for fristelsen: «Etter at den rød-grønne regjeringen tok over høsten 2005, har Norges bank sett seg nødt til å oppjustere anslagene for hvor mye renten vil stige minst to ganger. Jeg mener at regjeringens økonomiske politikk bidrar til at renten stiger raskere enn den behøver å gjøre,» skriver hun i sin blogg på NA24.

Lettvint
Dette er for lettvint. Det er klart at statsbudsjetter og andre politiske avgjørelser påvirker renten, men sammenhengene er kompliserte og vises best over lang tid. Etter alt å dømme ville vi sett praktisk talt den samme normaliseringen – fra ekstremt lav til moderat rente - selv om Bondevik-regjeringen hadde blitt sittende.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det er andre forhold som i det alt vesentlige forklarer renteoppgangen de siste par årene, og Norges Bank hadde allerede begynt å heve renten (fra 1,75 til 2,0 prosent) da Stoltenberg overtok etter Bondevik. Det dreier seg om lav og fallende arbeidsledighet, gode tider for bedriftene, kraftig oppgang i priser på boliger og aksjer og internasjonal høykonjunktur og renteoppgang, Prisveksten er det eneste argumentet mot renteoppgang – den har vært lav både under denne og den forrige regjeringen.

Hovedbildet uendret
Budsjettbalansen er politikerne mest åpenbare redskap for å påvirke rentenivået. Overskudd på statsbudsjettet (høyere skatter og/eller lavere forbruk) betyr dempet aktivitet, lavere inflasjon – og trekker i retning av lavere rente. Underskudd vil tendere mot å gi høyere rente.

Bildet er selvsagt mer komplisert enn dette, men hovedpoenget er at budsjettbalansen under denne regjeringen ikke har vært vesentlig annerledes enn under den forrige.

Derfor er det søkt når Solberg skriver: «For det første kan regjeringen dempe de offentlige utgiftene, primært ved å bruke mindre oljepenger.»

Som jeg har skrevet før har veksten i offentlige utgifter vært omtrent den samme under denne og den forrige regjeringen. Og Kristin Halvorsen er som finansminister nærmere å holde handlingsregelen for bruk av oljepenger enn det Per-Kristian Foss var. Foss brukte mer penger enn oljeregelen tilsier hvert eneste år.

Dernest peker Solberg på at det må bli mer lønnsomt å drive med privat sparing og kritiserer regjeringen for å ha avviklet ordningene for individuell pensjonssparing. Jeg tror man skal lete lenge etter den makroøkonomen som mener bortfallet av skattefordelen på disse ordningene har hatt noe vesentlig å si for renteoppgangen de siste par årene.

Arbeidskraft
Til sist mener Solberg at regjeringen kan dempe rentepresset ved å sørge for bedre tilgang på arbeidskraft, både gjennom arbeidsinnvandring og tiltak for å få de over 700.000 personene i Norge som er utenfor arbeidslivet inn i arbeidslivet.

Her synes jeg hun er nærmest å ha et poeng. Hvis renten blir virkelig høy, vil trolig mangel på arbeidskraft være en viktig grunn.

Men igjen: Bildet er sammensatt. For det første har det jo vært en betydelig arbeidsinnvandring til Norge de siste årene, både under denne og den forrige regjeringen. Og når det gjelder veksten i personer som melder seg ut av arbeidslivet, primært gjennom uføretrygd, så er dette en langsiktig trend som også pågikk i de fire årene Høyre var med i Bondevik-regjeringen.

Jeg er ikke imponert over hva dagens regjering gjør på dette området, men den forrige hadde heller ikke mye å skryte av.

Hvis Stoltenberg-regjeringen svekker budsjettbalansen og setter i gange en lønns- og prisspiral, kan Solberg gjerne refse regjeringen om et år eller to. Foreløpig er Solbergs svarteperspill for enkelt.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Norden sett fra Frankrike
Børsjubel for dårlig nytt
Karitas kjoleliv
Hvor viktig er sigarettrulling?
Dårlig idé med Staten Yards
Hårklipp på mandag
Rabiat høyrepolitikk eller norsk sosialdemokrati?
Tull med toll på tøy
Verdensmester i eiendomsrett
Ikke helt sant om heltid

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.