Fattige med penger på lur

De har lave inntekter, men bruker uforklarlig mye penger.

25.06.08 11:00

(NA24-KOMMENTAR): Både politikere og økonomer har de siste årene diskutert økende økonomiske forskjeller i Norge (og i andre land). Forklaringene er mange. Teknologisk utvikling, økende betydning av utdannelse og kompetanse, globalisering og mindre makt hos fagbevegelsen er forklaringer som gjerne trekkes frem.

Selv om det er uenighet om årsakene og om hvor stor ulikhet som er akseptabel, er de fleste enige om at ulikhetene faktisk har økt.

- Mindre dramatisk
Men godt gjemt i siste utgave av publikasjonen Samfunnsspeilet kommer Statistisk sentralbyrå med en brannfakkel i diskusjonen om «forskjells-Norge».

I artikkelen Lever de med tynn lommebok «over evne»? av Arne S. Andersen vises det nemlig at lavinntektsgruppene har et klart høyere forbruk enn de «burde ha» når man legger inntektstallene til grunn.

«Levestandarden til lavinntektsgruppen synes å være undervurdert når en bare ser på inntekt. Det bildet en får av forskjeller i levestandard ut fra forbruksutgift, er vesentlig mindre dramatisk enn det en får ut fra inntekt etter skatt,» heter det.

Da har man hentet inntektene fra et register basert på selvangivelser, mens forbruket er basert på en spørreundersøkelse.

Mistenker inntekt
SSB leter med lys og lykte etter forklaring av avviket. Noe skyldes unge som lever på studielån, noe dreier seg om hjelp fra foreldre, noen låner og noen bruker sparepenger, og så videre.

Men det gjenstår et betydelig forbruk som forskerne ikke klarer å forklare, spesielt i husholdninger hvor minst to er sysselsatt.

«Siden forbruksutgiften er høyere enn inntekten etter skatt, og en vanligvis antar at forbruksundersøkelsen i noen grad undervurderer forbruket, retter mistanken seg mot mangler i registreringen av inntekt,» heter det i artikkelen.

En forklaring som i SSB-artikkelen nevnes i forbifarten, men som det naturlig nok er vanskelig å undersøke med vanlig inntektsstatistikk, er svart arbeid. Alle ser at det foregår en del arbeid i samfunnet som lønnes svart. Spørsmålet, som ikke besvares her, er om dette faktisk er såpass omfattende at det gjør at offisiell inntektsstatistikk gir et vesentlig feil bilde av inntektsforskjellene i samfunnet.

Viktig å finne ut
Det er ikke bare i Norge man grubler på avvik mellom inntekt og forbruk. Også i USA ser man lignende effekter, og lurer på hva som skjer.

Man skal likevel ikke overdrive betydningen av SSBs funn. Det meste tyder uansett på at forskjellene har økt, siden noen høyinntektsgrupper har gjort det svært godt det siste tiåret. Dessuten er det jo ikke sikkert at det «uforklarlige» forbruket er større nå enn før. Men det er likevel viktig at man arbeider videre med å granske hvordan utviklingen for lavinntektsgruppene faktisk har vært.

For en regjering som hadde som mål å utrydde fattigdommen, kan det jo være greit hvis man finner ut at det faktisk ikke er så mange fattige likevel. Slik kan statistikken ordne det man ikke får til i politikken.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Norge er faktisk dyrt
Haga hevet over loven
Ja til genmat
Bør folk velge hedgefond?
Cuba libre?

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag